Sabbaten ble til for menneskenes skyld, del 2

Profeten Jesaja gjengir et løfte Herren gir til den som holder sabbaten hellig. Vi gjør vel i å lytte til Herrens eget ord i denne forbindelse:

"Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt." (Jes 58,14-14)

Legg merke til hvordan Herren ordlegger seg når Han taler om sabbaten:

"Sabbaten ... en stor glede." " Min hellige dag", "Herrens hellige dag"

To ganger omtaler Han sabbaten som hellig, og når vi holder den for hellig, så skal det bringe oss STOR glede. Da skal vi også nyte godt av Guds velsignelse ved at vi får del i Guds mirakuløse kraft: "Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob..."

Guds skaperkraft og sabbaten er uløselig knyttet sammen. I dag er det mange som avviser at Gud skapte verden, også enkelte kristne. De setter sin lit til en meget skrøpelig og antikristelig evolusjonsteori. En slik vantro vil forsvinne, om vi begynner å holde sabbaten. Dette fordi sabbaten hjelper oss til å se kontinuerlig tilbake til selve skapelsen. Om vi ikke tror det Bibelen sier om skapelsen, er det også mange andre ting vi kan tvile på. Troen på Guds skaperkraft vil også styrke vår tro på at Gud kan gripe inn i våre hverdagslige situasjoner.

Det finnes to hebraiske ord som det er viktig for oss å forstå betydningen av i relasjon til det Guds ord har å si om sabbaten:

I 2.Mos 20,8 fremheves det at vi skal huske (zachor) sabbaten: "Husk på hviledagen så du holder den hellig." I 5.Mos 5,12 sies det at vi skal holde (shamor) sabbaten: "Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg."

Ordet huske tillegger vi plikter, mens ordet holde handler om det vi unngår å gjøre på denne dagen. Jeg tror ikke det vil skade oss om vi tok på alvor at en dag i uken faktisk er helt annerledes. Jeg tror ikke det skader oss om vi faktisk unnlot å gjøre en del ting. I dag er vi blitt vant til å være så veldig tilgjengelig for alle til enhver pris. Ikke minst har mobiltelefonen, epost, Face Book o.l bidratt til det. Dette kan bidra til at vi får mye dårligere tid med familien vår. En dag i uken hvor Gud får førsteplassen, og hvor familien en stor del av vår oppmerksomhet gjennom å spise sammen, gå turer, leke med barn- og barnebarn, lese en god bok, etc vil gjøre noe godt for ånd, sjel og legeme - hele oss. Kanskje det faktisk vil bidra til å hele (lege) oss? Jødene kaller dette for Oneg Sha'bat - sabbathygge.

(fortsettes)

Sabbaten ble til for menneskets skyld, del 1

Den siste tiden har jeg meditert mye over ordene fra 1.Mosebok 2,3a: "Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den." Det er noe med sabbaten som vi trenger å se inn i, og be Gud åpenbare for oss. For det er ikke slik at søndagen har tatt sabbatens plass, og søndagen er nå de kristnes hviledag. Det finnes intet bibelsk belegg for å si det. Den dagen Gud "hvilte fra hele sitt verk, det Han hadde gjort" (1.Mos 2,3b) er og blir den sjuende dagen.

Ordet sabbat eller Sha'bat, er brukt 170 ganger i Bibelen. En tredjedel av disse finner vi i Det nye testamente. Sabbat har vært sabbat i tusenvis av år siden skapelsens morgen, og sabbatens hellighet forblir, uansett hvordan vi måtte se på dette. Den eneste dagen i uken som har et navn i Bibelen er den syvende, og er alltid referert til som sabbaten. Søndag kalles alltid "den første dag i uken", og fredag som den sjette dag i uken.

Før Gud gav Loven på Sinai, understreket Han ennå en gang ukens syklus ved å gi israelittene manna seks dager i uken, men ikke på sabbats dagen. Dette kan du lese om i 2.Mos 16,14-26. Den ukentlige sabbaten er også omtalt i De 10 bud.: "Husk på hviledagen så du holder den hellig." (2.Mos 20,8)

Når jødene måtte gå i utlendighet fulgte Guds timeplan dem. Sannsynligheten er stor for at det er sabbatsfeiringen som har vært limet som holdt jødene sammen, og gav dem identitet fremfor hedningefolkene.

Når Jesus underviste om sabbaten, sa Han: "Sabbaten ble til for menneskenes skyld." (Mark 2,27) Det er en dag, skapt, velsignet og gitt av Gud, ikke bare for Adam og Eva, eller jødene, men for alle.

Tradisjonen forteller at Sabbaten beklaget seg til Gud over at alle ukens øvrige dager fikk en partner. Kun denne dagen ble stående alene. Som svar gav Gud Sabbaten Israels folk som partner, og de to har vært sammen siden da! Jødene fremhever to motivasjoner for å holde sabbaten:

Den første er en erindring om skapelsen. Gud arbeidet i seks dager, og hvilte på den sjuende. Derfor skal vi avbryte alt slags arbeid, og hvile på denne dagen, fordi den er hellig. Den andre begrunnelsen for å overholde sabbaten er erindringen om utgangen fra Egypt. Overgangen fra det verdslige til det hellige, fra arbeidsdag til hviledag, betraktes som overgangen fra slaveriet til befrielsen. Derfor regnes sabbaten som den beste gave Gud har skjenket oss.

(fortsettes)