Floyd McClung (bildet) er blitt intervjuet av en sør-afrikansk avis. Jeg synes intervjuet er så spennende, at jeg gjengir utdrag fra det her på bloggen. Svarene McClung gir handler om å vende tilbake til nytestamentlig menighetsliv, disippeltrening og evangelisering. Det burde interessere mange flere enn meg!
Floyd McClung som nå er bosatt i Sør-Afrika holder for tiden på med å trene 45 studenter i menighetsplanting. I seks måneder skal de tilbringe tid sammen med McClung. De kommer fra 12 ulike afrikanske nasjoner, men også fra det europeiske kontinentet.
"Jeg tror på et radikalt fellesskap av Jesus-etterfølgere, som forsøker å gjøre noe med urett og dele Fars kjærlighet til mennesker som aldri har hørt at Han bryr seg om dem. Jeg tror at Jesu Kristi menighet er verdens håp. Jesus selv valgte menigheten til å være Hans nåværende, inkarnerte nærvær på jorda," sier Floyd McClung i intervjuet.
Journalisten som har laget intervjuet har merket seg McClungs ro og tålmodighet, og skriver at det er sjelden vare i dagens kirkebilde. Men skriver journalisten: "Det er som om han har lært (kanskje gjennom års erfaring) at det å arbeide sakte er å arbeide raskt. Han insisterer på at hvis mennesker først bygger relasjoner, vil ekspansjonen komme raskere enn gjennom programmer og opptredener."
Journalisten legger også merke til at Floyd McClung arbeider annerledes enn andre menighetsplantere. Her er det ingen kirkebygning, ikke noe budsjett, ingen regelmessige møtetider, men man er visjonære.
Undervisningen disse seks månedene foregår ved at studentene lever sammen. Så skal de på to måneders utadrettet virksomhet, før de kommer tilbake for å evaluere. Håpet er at de skal vende hjem og gjøre det samme som de har lært her. Prosessene handler om: å be, møtes, gjøre disipler, og multiplisere seg.
Floyd McClung sier det slik: "Vi tror at Gud har en stor drøm, men vi tror også at han forvandler verden et liv, en familie, og et samfunn ad gangen. Vi tror på det å drømme stort, og bygge smått, et samfunn av troende ad gangen. Vi tror at effektiviteten til enhver bevegelse som gjør en varig påvirkning vil måles av hvor effektiv den er til å fostre en kultur av disippelgjøring: å gjøre Jesu gjerninger mens vi går. Så vi deler Jesus lidenskapelig og hjelper også mennesker i deres hverdagsliv, med å skaffe jobb, med å passe seg for AIDS, lære seg et yrke, osv."
McClung snakker også om at den menigheten vi leser om i Apostlenes gjerninger møttes i ulike hjem, og at den moderne varianten av dette er den undergrunnskirken vi finner i dagens Kina. Der møtes millioner av mennesker på denne måten og tar del i evangeliets realiteter. Det som skjer i dagens Kina er den raskest voksende menighetsbevegelse noensinne.
Til slutt er Floyd McClung inne på at Jesus inviterte mennesker til å høre til, før Han utfordret deem til å tro. Troen handler ikke ført og fremst om et sett med læresetninger, men om en personlig relasjon til Jesus. Når den personlige relasjonen er på plass, kommer også troen på det Han sier også på plass.
