De farlige bedende mødre

'Gud hører mødrenes forbønner, djevelen frykter dem og englene er 'standby' for å utføre guddommelige bønnesvar', skriver Ed Silvoso til alle sine bønnepartnere foran det nye året.

Ed Silvoso, godt kjent her i Norge for sine bøker om bønn, forteller i sin nyttårshilsen at han og hans kone, Ruth, er blitt velsignet med bedende mødre: Mathilde Palau og Teresa Silvoso, som nå er 90 år. Mathilde Palau, som er Ruth's mor er nå hjemme hos Gud og en del av 'skyen av vitner', mens Teresa - som her sees mens hun leser sitt Nytestamente - fortsatt bærer sin sønn og svigerdatter og resten av familien frem for Nådens trone.

I sin nyttårshilsen har Ed Silvoso skrevet en bønn for det nye året, som jeg har oversatt. La oss be den sammen med ham, og minnes ordet som Ed Silvoso deler fra Jak 5,16: 'Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning', eller som det står i oversettelsen fra 2011: 'Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye'.

Kjære Herre,
når vi nå trer inn i det nye året, 2014, 
tar vi Deg i hånda og setter vår lit til disse 
bibelske løftene for oss selv og for våre kjære:
'Du gir styrke for de trette og kraftløse,
og de som venter på Deg får ny styrke.
Vi vil løfte vingene som ørner,
vi vil løpe og ikke bli slitne,
vil vil gå og ikke bli trette'. (Fra Jes 40,29-31)

Herre, vi vil omfavne disse sannheter:
'Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk'. (Fil 4,13)
fordi: 'Han som er i dere er større enn han som er i verden' (1.Joh 4,4).

Vi proklamerer i tro at 2014 er et år av favør fra Herren og vi ønsker det velkommen i Jesu mektige og vidunderlige navn! Amen!

Ruth og Ed Silvoso.

Til minne om en god mor som ville vært 90 år i dag

17. mai i år er en litt spesiell dag for meg. Om mor hadde fått leve ville hun ha vært 90 år i dag. Det er litt underlig å tenke på. Hun ble enke tidlig, og var vant til å arbeide hardt. I all slags vær var hun grytidlig ute for å levere Oppland Arbeiderblad ut til alle abonnentene i Hunndalen. Det var jobben hennes det meste av livet. Det hendte jeg var med på ruta, og jeg husker hun kom hjem fra sprengkulda med nedrimet ansikt.

En god, kjærlig og omsorgsfull mor og svigermor var hun. Sine siste leveår var hun preget av sin demens, men strålte opp når barnebarna og resten av familien kom på besøk på aldershjemmet.

17. mai var hennes dag. Ingen tvil om det. Hun var svært interessert i kongehuset, ja i alle Europas kongehus, så hun måtte få med seg både det lokale barne-toget, og få se Kongen på slottsbalkongen på TV. Lik meg fikk hun alltid tårer i øynene når det ble sunget: "Gud signe vårt dyre fedreland" og "Gud sign vår konge god! Sign ham med kraft og mot!" Det var vel derfor ganske naturlig at hun sammen med far delte ut illegale aviser under krigen.

Noe av det triveligste hun visste var å lage til "søndagsmiddag". Da var alle hjertelig velkommen hjem til huset vårt i Askimveien 9. Og det er nok ingen i familien som ikke husker de middagene. Selv om vi kom fra en enkel arbeiderfamilie hadde hun alltid spart noe godt til søndagen. Det var familiens dag fremfor noen annen.

Og så latteren hennes! Hun kunne le så tårene trillet, selv når ting gikk galt. Ikke av skadefryd, men fordi hun så det morsomme i alt.

Det er 16 år siden hun døde. Fortsatt er vemodet der, og av og til når jeg er ute på reiser tenker jeg: Jeg må huske på å ringe hjem til mor for å fortelle at vi er kommet trygt frem!

I dag besøkte vi graven hennes, hvor hun og far hviler til oppstandelsens dag. Min søster hadde pyntet så fint. Så mens timene går i dag dukker så mange minner fram. Det er både godt, og vemodig. Ikke gjør det noe om tårene renner heller.

På fanget til mor sitter Joachim, sønnen vår, som blir lest for av farmor. Eventyrstundene med henne var noe barna satte stor pris på. Hun var flink til å lese og fortelle.

Mor frelst gjennom å høre sønnen forkynne evangeliet

Han var overveldet av følelser og klarte knapt å fullføre sin preken Beau Brewer (bildet) da han forkynte evangeliet i en liten baptistkirke i Vest-Texas nylig. I salen satt hans mor, og Jeanne Brewer var i syndenød. Hun gråt over sine synder.

Beau Brewer hadde bedt for sin mor i mer enn 10 år. Når han så gav invitasjonen til å komme frem for ta imot Jesus, var hans mor den første som kom. Og Beau Brewer fikk nåde til å lede sin egen mor til tro på Jesus.

"Det som skjedde med min mor var virkelig et under. Jeg så hvordan Gud smeltet hennes hjerte da jeg forkynte Guds ord. Dette handler ikke om meg. Jeg var bare Guds talerør denne dagen. Det var Gud som gjorde underet i mors liv", sier Beau Brewer.

Han studerer for tiden ved Southwestern Baptist Theological Seminary in Fort Worth, Texas, og talte i Crossway Baptist Church i Abilene, da hans mor dukket uventet opp på møtet. Til vanlig forkynner Beau Brewer i Bisbee Baptist Church in Mansfield, Texas. Dette var første gang hans foreldre kom for å høre ham preke. Beau Brewer har nå gitt sin mor en Bibel i gave. La oss stå sammen med ham og be om at hans far også må bli frelst!

Jeg kan godt forstå de sterke følelsene til Beau Brewer. Vår sønn tok et standpunkt for Jesus i forbindelse med en preken jeg holdt for noen år siden. Det er fantastisk å få oppleve slikt.