Viser innlegg med etiketten rytmer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten rytmer. Vis alle innlegg

lørdag, oktober 08, 2022

Hellige rytmer

Da Gud fødte skaperverket ved hans hjertes og sinns ord, gikk en knapt merkbar flagren foran livsrytmen vi så ofte tar for gitt.

Skapelsen avhenger helt av Herrens hjerteslag og tempoet til hans ånde, Den Hellige Ånd.

Guds blod pulserer gjennom hele skaperverket, opprettholder og ordner det med kosmisk harmoni. Som babyen i en mors mage, vugger hele skapelsen forsiktig i Herrens dypeste vesen.

Han er skaperen og opprettholderen i hvem vi lever og beveger oss og er til (se Salme 104; Apg 17:28).

Omfavn rytmen mens du søker harmoni med Gud og hverandre, og du vil legge merke til hans hjerteslag overalt.

Tenk på det fantastiske forholdet vi alle har til musikk, spesielt perkusjon.

Se hvordan vi ikke kan motstå trangen til å holde tid med fingre, tær og vippende hoder.

Er det ikke utrolig hvordan Herrens rytmer påvirker stammetrommene til gamle og moderne hedninger? Selv de som ikke kjenner den sanne Skaperen, føler hans dundrende puls.

De mest primitive folkene følte takten til Guds skaperverk og etterlignet ved å slå tømmerstokker og strukket dyreskinn mens de svaiet og nynnet i resonans med Guds utallige frekvenser.

Storslåtte orkesterverk bruker vibrerende strenger, summende lepper og intrikate tempoer omgitt av trommer, symboler, tre.

Et støyende punkband eller metalrockband er avhengig av elektriske impulser, vibrerende strenger, dunkende trommeslag og varierende vokalomfang.

Den himmelske flokken slutter seg til selv den som synger eller plystrer i ensomhet mens alt gjengir Skaperens hjerte og pust.

Guds majestetiske nåde og opprettholdende rytmer bryter ut av Hans vesen, slik at selv de som avviser Ham reflekterer Ham.

Rytmene deres er ekko av Gud som gjenlyder fra utenfor rom og tid.

Hvor mye bedre blir det når vi slutter oss til dansens HERRE? Han som ga alt som bare han kunne gi for å bringe deg tilbake i harmoni med ham, er han «som la [jordens] hjørnestein mens morgenstjernene sang sammen og alle englene ropte av glede» (Job 38:7).

- Dan Sinkhorn/Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, september 20, 2021

Dagen kommer ut av natten


Spørsmålet om tiden og evigheten opptar mine tanker denne høstmåneden. "Alt har sin tid", sier vismannen som skrev boken som har fått navnet Forkynneren, og som er en del av Bibelens kanoniske skrifter. "Det er en tid for alt som skjer under himmelen." 

Våre norske kristenrøtter er keltiske, og for de keltiske kristne begynte den nye dagen ved solens nedgang eller ved natt . Der lignet de på jødene. Den nye dagen kommer ut av natten. Det er noe profetisk over dette. Lyset kommer ut av mørket. Allerede på Bibelens første blad heter det: "Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag." (1.Mos 1,2-5)

Ifølge den samme tankegangen, om at dagen kom ut av natten, begynte også årstidene med mørke, og dermed ble vinteren starten på det nye året for kelterne. Dagene, årstidene og året ble sterke symboler som handler on at vår pilegrimsreise går gjennom mørke til lys. 

Derfor grunner jeg mye på disse ordene fra profeten Jesaja disse dagene:

"Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren som kaller deg ved navn, Israels Gud." (Jes 45,3)

Det aner meg at det er noen brådjup i dette verset.