Langsomhetens åndelige visdom

 Gå saktere! Det er et godt åndelig råd. Vi haster ofte av gårde. Ser ikke landskapet rundt oss. Har ikke tid for å sanse eller stanse opp. 

Noen har gått veien før oss. Vi trenger å lære av dem. De som kjenner stiene og landskapet fordi de har bodd der og vandret der hele livet. De er verd å lytte til. Bibelen sier: "Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd." (Hebr 13,7-9) Vi trenger kjentfolk, mennesker med levd liv. Vi klarer ikke alt alene. Den som innser det er klok.

Hvor stanser Den Hellige Ånd i ditt liv akkurat nå? Vi trenger å ta en pust i bakken, før vi vandrer videre. 

Beveg deg mot lyset

Du står stadig overfor valg. Spørsmålet er om du velger for Gud eller for ditt eget tvilende jeg. Du vet hva det riktige valget er, men dine følelser, lidenskaper og følelser tyder stadig på at du velger den selvavvisende måten.

Det viktige valget er å stole på til enhver tid at Gud er med deg og vil gi deg det du trenger mest. . . . Gud sier til deg: «Jeg elsker deg. Jeg er med deg. Jeg vil se deg komme nærmere meg og oppleve gleden og freden ved mitt nærvær. Jeg ønsker å gi deg et nytt hjerte og en ny ånd. Jeg vil at du skal snakke med munnen min, se med øynene mine, høre med ørene mine, røre med hendene mine. Alt som er mitt er ditt. Bare stol på meg og la meg være din Gud.»

Dette er stemmen å lytte til. Og at lytting krever et reelt valg, ikke bare en gang i blant, men hvert øyeblikk hver dag og natt. Det er du som bestemmer hva du tenker, sier og gjør. Du kan tenke deg inn i en depresjon, du kan snakke deg til lav selvtillit, du kan opptre på en selvavvisende måte. Men du har alltid et valg om å tenke, snakke og handle i Guds navn og dermed bevege deg mot Lyset, Sannheten og Livet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Heretter blir veien veiløs

La meg rydde av veien alle misforståelser: Kristen tro bekjenner at 'Jesus er veien' og at 'ingen kommer til Faderen uten ved' Ham. (jfr Joh 14,6) Når det er sagt ledes vi ad mange veier på vår vandring med Gud. Noen er vel bevandret, andre er knapt synlige i landsskapet, mest som en sti eller knapt nok det. Noen av disse stiene er også forlengst grodd igjen. De anes bare. 

Mens jeg ennå hadde helse til det benyttet jeg alle anledninger jeg hadde, til å gå i fjellet eller i skogen. Ofte gikk jeg da utenfor allfarvei. Noen ganger fulgte jeg et dyretråkk, en krøttersti. Da hendte det titt og ofte at jeg ble ledet til vannkilder, En klukkende bekk. Et lite vann. Og jeg så ting de som fulgte de oppmerkede veiene ikke så. Jeg kunne finne grønne lunder, med skyggefulle trær hvis skygger var svale om sommeren og hvor det var godt å slenge seg ned i gresset for å kvile.å gjøre lokkes med 

For den som vil ha med Gud å gjøre vil veien føres ut i veiløst landsskap.

Noen har gått der før oss. 

De har lagt igjen spor etter seg gjennom erfart trosliv. Vi har mye å lære av de.

Men vi må gå veien selv. Den er ikke lik andres vei. Den er personlig.

Heretter blir veien veiløs. 

Ikke snu deg for å se om noen følger etter deg. Gå!

Følg sporene til Han som har kalt deg.