Fem år siden Kristi himmelfartskapellet ble vigslet

I går var det ganske nøyaktig fem år siden den høytidelige vigslingen av Kristi himmelfartskapellet på Eina. Selve visgelshandingen ble foretatt av fader Johannes. Med to-tre unntak har vi feiret gudstjeneste der hver torsdag siden 30.september 2012. Men ikke bare det. På disse fem årene har vi også hatt gleden av å ta imot mange overnattingsgjester og gjester som har tilbrakt en dag her i stillhet og bønn. Det er også blitt mange sjelesorgsamtaler. Det er med andre ord mange ting å glede seg over ved dette femårsjubileet. Mange bønner har steget opp for Guds trone disse årene, og vi har fått mange herlige bønnesvar! All ære til Herren Jesus for alle som er blitt berørt til ånd, sjel og kropp.

Men det er den ukentlige gudstjenesten som er selve nerven i hele vår virksomhet. Eller navet om du vil. Alt springer ut fra den, og den bærer oss alle som deltar i den.

Tilfeldigheter ville ha det til at vigslingen fant sted på min fødselsdag. Det var spesielt. Jeg takker Gud for disse fem årene, og ser frem til fem nye spennende år. I år hadde vi også vår første dagsretreat på Kristi himmelfartsdag. Det var så vellykket at vi kommer til å invitere til en ny Kristi himmelfartsdag 2018. Vi arbeider med teamet "Tynne steder", om Guds herlighet manifestert på jord. Sett gjerne av dagen. Vi kommer tilbake til mer detaljert program, men jeg kan allerede røpe at Anne Kristin og Sven Aasmundtveit blir med oss neste år også. Vi gleder oss allerede.

Du er alltid hjertelig velkommen til Kristi himmelfartskapellet. Vi er ingen menighet, men et økumenisk fellesskap.

Bildet er tatt av Kurt Urholt, som velvillig har latt oss få bruke det. En stor takk!

Fra vigslingen av skogskapellet på Høgsveen

Fra sommerfesten til Baptistene i Stavern til vigslingen av skogskapellet til Høgsveen retreatsted i Furnes, Hedmark. Jeg er glad i alt Guds folk!

Det var en stor opplevelse å få være med på vigslingen av det vakre skogskapellet til og Ulf og Toril Asp i dag. Jeg deltok med tekstlesning under festgudstjenesten, som på grunn av regnværet måtte holdes i foredragssalen på retreatstedet. Salen var fullsatt med gjester fra ulike kirkesamfunn, men nok mest fra DELK, hvor Ulf Ask er prest og hvor han har vært tilsynsmann. Etter gudstjenesten gikk vi i prosesjon opp til kapellet, som er laftet av en en annen god venn av meg, Finn Rune Stabell. I øsende regnvær ble korset festet på gavelen til våpenhuset. Vi sang en salme og vi ba Herrens bønn.

Etter vigslingen ble alle invitert til en nydelig suppe før vi fortsatte med en samling i foredragssalen med hilsener. Jeg bar frem en hilsen fra Kristi himmelfartskapellet og fellesskapet som møtes der.

Det er min bønn at Gud reiser opp mange slike kapeller - et sted for stillhet og bønn, hvor Guds hellige nærvær kan hvile. Anbefaler alle på det varmeste å ta turen til Høgsveen, enten for å se det vakre kapellet eller delta på en retreat. Både Toril og Ulf Asp er utdannet som teologer, og er trygge og omsorgsfulle åndelige veiledere.

Foto: May Sissel Hansen.

Høytidelig vigsling av Kristi himmelfartskapellet

Gårsdagen ble en festdag da Kristi himmelfartskapellet ble høytidelig vigslet av arkimandritt, fader Johannes fra Hl.Nikolai ortodokse kirke.                      

Han ble ledsaget av sogneprest Inge Heierdahl (Den norske kirke), pastor Ivar Johnsen (Den evangelisk lutherske frikirke), fader Serafim (Hl.Nikolai ortodokse kirke), pastor Bjørn Olav Hansen (Kristi himmelfartskapellet), Finn-Rune Stabel (Den romersk-katolske kirke), Stina Vesterås (Den evangelisk lutherske frikirke) og Sven Aasmundtveit, som har malt det vakre Kristi himmelfartsikonet som nå har fått sin plass i bønnekapellet.

Bønn og skriftlesning
Den høytidelige seremonien begynte med bønn og salmesang ved fader Johannes og fader Serafim. Etterpå gikk fader Johannes frem til Kristi himmelfartskapellet og bestenket det med vievann i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånd. Han tok hele runden rundt kapellet og vigslet det til å være et bønnested.

Etter denne seremonien gikk gjestene inn i kapellet, mens vi som ledsaget fader Johannes, ventet utenfor og gjorde oss i stand til å gå inn i kapellet ledet an av Finn Rune Stabel som bar prosesjonskorset vårt. Det er en gave fra et av klostrene i Romania, og er et par hundre år gammelt.

Det var en sterk opplevelse å tre inn i bønnekapellet mens vi sang Taize-sangen: Laudate ommnes gentes. Så fulgte skriftlesning og bønn. Vi sang også flere salmer, blant annet Ronald Fangens mektige salme: Guds menighet er jordens største under.

Kristi himmelfartsikonet
I forbindelse med vigslingen ble også vårt Kristi himmelfartsikon innviet. Det er malt av Sven Aasmundtveit. Ikonets vakre motiv og farger var det mange som uttrykte stor begeistring for. Vi kjenner på en djup takknemlighet for at vi er blitt beæret med nettopp dette ikonet, og at det er malt av Aasmundtveit. Jeg kommer til å presentere det i en egen bloggartikkel.

Vi leste også en hilsen fra Peter Halldorf og våre venner i kommuniteten på Bjärka Säby, som under gudstjenesten i går formiddag ba spesielt for oss.

Ikke plass til flere
Vi var 33 personer samlet til innvielsen i går, og det er så mange som kapellet har plass til. Den siste septemberdagen viste seg fra sin vakreste side. I forbindelse med samlingen inne i kapellet ba vi spesielt for våre trossøsken i Syria. Fra Deir Mar Musa klosteret har vi fått et kors i gave, og vi har bestemt oss for at hver gang vi samles i Kristi himmelfartskapellet så skal vi be for våre syriske trossøsken. Det gjorde vi også i går. Det var godt å kjenne brorskapet med våre syriske trossøsken også denne dagen.

Dagen i går ble for meg en veldig spesiell dag: Siden 1988 har jeg bedt om og drømt om et slikt bønnekapell. I går gikk drømmen i oppfyllelse. Og det på min 53 års dag. Da er det lov å felle noen tårer.

Vi fortsetter bønnegudstjenestene våre hver torsdag kl.18.00. Alle er hjertelig velkomne!

Takk til alle som har bidratt med små og store gaver for å få realisert drømmen om dette bønnekapellet. På sikt håper vi at det skal vokse frem en kommunitet her, og at vi skal begynne å be tidebønner noen dager i uken. Takk til alle som husker oss i deres bønner.