Åndelige inspirasjonskilder. Del 2

Her er andre del av serien om mine åndelige inspirasjonskilder. Jeg fortsetter å fortelle historien om Peter Vins, far til Georgij Vins. Første del ble publisert her på bloggen tirsdag 16.februar:

I 1927 fridde Peter til Lydia Zharikova og fikk sitt etterlengtede ja. Og det til tross for at hun visste at livet slett ikke ville bli enkelt som kona til en baptistpastor. På denne tiden var det allerede forbudt å drive søndagsskoler i Russland, og i dagsavisene kunne man lese om at folk burde reise seg mot alt som het religion. Året etter fikk Lydia og Peter en sønn som de gav navnet Georgij. På bildet ser vi dem alle tre. De fikk ikke flere barn.

Samme år som Georgij ble født sa Peters far, Yakov, til sin sønn:

"Min tid i Russland er ikke over. Regjeringen vil ikke tillate at jeg fortsetter min tjeneste. Jeg planlegger å reise tilbake til Canada. Hva med deg?"

Til dette svarte Peter:

"En av oss må bli igjen her for å fortsette arbeidet så lenge det lar seg gjøre. Jeg er blitt kalt til å være sammen med mine russiske trossøsken og vil dele skjebne med dem."

I 1929 innbrakte de lokale kommunistmyndighetene Peter til politistasjonen og gav ham et valg: "Forlat landet med familien din, eller gi fra deg ditt amerikanske pass og bli en borger av Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker."

Etter mye bønn leverte Peter Vins inn passet sitt. Det tok ikke mer enn seks uker etter at Peter hadde levert fra seg passet sitt før han måtte tilbringe tre utmattede måneder med å hugge ned trær og drive med gravearbeid i et sumpområde i forbindelse med et veiutbyggingsarbeide. Et tid etter dette banket noen på døra hans. I det gikk ut døra ble han arrestert og ført inn i en ventende bil. I en lukket rettssak ble han tre års fengsel i en arbeidsleir for 'kontrarevolusjonær virksomhet'.

Sønnen Georgij minnes sine foreldre på denne måten:

"Ved siden av navnet Jesus kan jeg sette navnene til mor og far. Ved siden av, men ikke over. Lykkelige de barn som har en kjærlig mor og far! Det er en stor velsignelse hvis foreldrene, som har gitt barnet livet, ikke bare gir det en god oppdragelse, utdannelse og yrke, men gir det del i sitt eget kristenliv. Kort sagt: Peker på Kristus - menneskets beste venn! Det er en lykke når foreldrene ikke bare er kjødelige, men også åndelige foreldre. Og hvis foreldrene ble funnet verdige til å lide for Kristus - ja, endog lenket tømme dødens beger til bunns - da har deres trosdåd blitt et hellig eksempel for deres sønn eller datter. Foreldrenes høyreiste, selvoppofrende kristne kjærlighet blir et kall til trofasthet mot Herren." (Georgij Vins: Fri - tross lenker. Lunde forlag 1976, side 35)

(fortsettes)