En ting ber jeg om

Salme 27 er blitt 'min' salme. Jeg har levd i den lenge, og den er blitt spesielt aktuell etter at jeg fikk vite at jeg har en lungesykdom i tillegg til de andre helseutfordringene jeg lever med hver dag. I går var jeg hos fastlegen min, og fikk nærmere beskjed og prognosene med denne sykdommen er ikke gode. Uken som nå snart er historie har jo også vært spesiell etter at to personer har fremsatt direkte dødstrusler mot meg. Da er det godt å 'lande' i Guds ord:

'Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå jeg løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren. Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg! Mitt hjerte holder fram for deg (ditt ord): Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn. Skjul ikke ditt åsyn for meg! Støt ikke din tjener bort i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld. Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner står opp imot meg, de fnyser av vold. Å, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!'

Jeg er nok ikke der at jeg kan si at jeg ikke kan kjenne på frykt, slik David skriver, for det kan jeg. Men jeg bærer på den djupe lengselen etter å få bo i Herrens hus og skue Hans skjønnhet og prakt, og jeg erfarer at Han 'gjemmer meg i sin hytte' på de onde dagene. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal 'synge og lovsynge for Herren' og søke Hans ansikt. Finnes det noe mer meningsfullt enn dette?

En god venn. kunstmaleren, teologen, sjelesørgeren og forkynneren, Haakon Sundal, har malt denne akvarellen. Det var litt av en gledelig overraskelse. Han er en mann jeg verdsetter høyt. I dager som de jeg opplever nå er det godt å ha venner. For enn noensinne betyr venner alt. Takk til alle dere som kommer med oppmuntringer, og ber. Det er deres bønner som holder meg oppe. Og jeg og mitt hus vil tjene Herren alle dager. Så forkynnertjenesten Herren har gitt meg fortsetter til jeg er hjemme hos Herren og skuer Hans skjønnhet. Inntil da ser jeg 'Herrens godhet i de levendes land' og venter på Herren og ber om å få være ved godt mot.