Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle oversette denne artikkelen. Den er radikal. Svært radikal. Og den reiser mange spørsmål. Relevante spørsmål - for alle som vil ta Det nye testamente på ramme alvor, og som er interessert i urkirken og dens tid. En tid mange mener er mer lik vår tid enn noen annen tid i kirkens historie.
Spørsmålet som reises er følgende: Skal alle kristne leve i eiendomsfellesskap, slik de første kristne gjorde det?
Men av og til - og kanskje oftere enn vi liker - bør vi stille spørsmål ved måten vi lever ut vår tro på. Følger vi Bibelen? Tar vi den på alvor, eller velger vi ut de tingene vi liker og som passer best til vår livsstil? Det er tydelig at enkelte ting tolker vi bokstavelig, mens andre ord tolker vi symbolsk. Og det er litt avhengig av hvem vi er og hvilken tradisjon vi kommer fra.
Jeg lar Charles E. Moore, som underviser i Bibelen og kristen etikk ved The Mount Academy i Esopus i New York få begrunne sin mening. Han har også undervist i kristen etikk og filosofi ved Denver Seminar i årene 1982-1990 og er fast bidragsyter til tidsskriftet The Plough:
'Tror dere Bibelen er sann?' spurte jeg førsteårselevene ved seminaret.
'Ja', svarte de.
'Er det vår guide når det gjelder det å leve ut vår tro?'.
'Ja', svarte de og rakk opp hånda alle sammen. Da leste jeg for dem fra Apostlenes gjerninger kapittel 2 og 4:
'Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. Alle som trodde var sammen og hadde alle ting felles. De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, ettersom enhver hadde behov. De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet. Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten ... Hele flokken av de troende var av ett hjerte og en sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Og med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle. Det var heller ikke noen blant dem som led mangel. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt og la den ved apostlenes føtter, og de delte ut til hver enkelt ettersom de hadde behov'. (Apg 2,42-47 og 4,32-24. Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget)
Jeg lukket igjen Bibelen min, og stilte et spørsmål til: 'Så hvorfor lever vi da ikke slik i dag?' Flere rakk opp hånda:
'Fordi dette var en engangsforeteelse', forklarte en av studentene ivrig.
'Dette var en eksepsjonell tid, når Den Hellige Ånd for første gang ble utøst over kirken', sa en annen. En annen av studentene brøt inn: 'Beretningen til Lukas er bare en beskrivelse av den første kristne tiden og hvordan de kristne levde den gangen. Det betyr ikke at Apostlenes gjerninger gir oss en regel for hvordan kristne skal leve'.
En annen innvendte: 'Entusiasmen til de første kristne gikk helt over styr, og de måtte betale for det senere. Og når det er sagt, hvis det å dele alt med andre var slik Jesus mente vi skulle leve så ville Han ha undervist om dette selv'.
Jeg tok en liten pause, så fortsatte jeg: 'Følger dere Apostlenes lære?'
'Ja, ja' svarte de unisont.
'Hengir dere dere til bønn?' 'Feirer dere Herrens måltid?' 'Og hva med å prise Herren sammen?' Alle var de enige om at dette var viktig. 'Så hvorfor', spurte jeg 'er det da slik at dere ikke har alt felles?'
Det ble helt stille.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar