'Jeg har oppdaget noe som jeg ikke har konfrontert før, det finnes en umåtelig mørke og hat i mitt eget hjerte. I et spesielle øyeblikk av utmattelse eller stress, så jeg krefter av hat reise seg inni meg, og kapasiteten til å såre noen som var svak eller provoserte meg!
Det, tror jeg, som gav meg mest smerte, var å oppdage hvem jeg virkelig er, og at jeg forsto at jeg kanskje ikke ville hvem jeg egentlig er! Jeg ønsker ikke å innrømme alt søppelet som finnes på innsiden av meg.
Og så måtte jeg bestemme om jeg bare skulle fortsette å late som at alt bare var ok og kaste meg ut i hyperaktivitet, prosjekter hvor jeg kunne glemme alt søppelet og bevise for andre hvor god jeg var'.
Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 19. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar