Fastelavn betyr 'kvelden før fasten', men fastetiden begynner ikke før onsdagen - som er Askeonsdag, hvor vi får tegnet et kors av aske i pannen for å minne hverandre om vår dødelighet og muligheten til å gjøre bot.
Vi trenger slike symbolsterke dager i året. Dager som gir anledning til refleksjon og ettertanke. Men også dager for å feire. Begge deler hører sammen.
Fastetiden gir oss en stor gave: de 40 dagene frem til påske. Da er ikke søndagene regnet med, ganske enkelt fordi søndager ikke er fastedager: Søndagen er jo oppstandelsesdagen, og den skal feires. Så også denne dagen, med boller!
Det er en tid for 'å gråte og for å le, en tid for å klage og en tid for å danse'. (For 3,4).
Jeg vet ikke om du har tenkt på det men menneskets første dag er sabbaten. Menneskets liv begynner med å hvile. Så kommer arbeidsdagene. Og fastetiden begynner med festen.
La oss favne disse dagene med alt hva de har og alt hva de gir. De beriker livet og gir livet rytme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar