Uken som nå er unnagjort ble en underlig og utfordrende uke: La meg ta det siste først:
På fredag fikk jeg igjen resultatene fra CT-bildene jeg tok for en stund siden. De bildene viser at jeg har en lungesykdom, som kommer i tillegg til cystene jeg har i lungene. Det forklarer tørrhosten og at det til tider er tungt å puste. Dette er så langt jeg har forstått en kronisk lidelse, som må holdes i sjakk, fordi lungene ikke tømmer seg selv for puss like naturlig som når lungene er friske. Jeg har også lettere for å få lungebetennelse.
Jeg var ganske uforberedt på å få denne beskjeden, men det forklarer en del av mine daglige utfordringer, i tillegg til angina-anfallene som kommer stort sett daglig, diabetesen og det lave stoffskiftet. Nå er jeg mer avhengig av forbønn enn noensinne før! Så takk til alle dere som ber for meg.
Så til Facebook-innleggene til to personer jeg ikke kjenner og som jeg aldri har møtt, og som oppfordret til at jeg skulle kappes hodet av, fordi jeg ved noen anledninger har skrevet positivt om noen av utspillene til pave Frans I. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men det gjorde inntrykk at noen faktisk oppfordret til en voldelig handling mot en ytring, fra to som kaller seg selv kristne, og som drifter en nettside med over 500 medlemmer. Men ytringene er ikke så ulikt de samme holdningene som finnes hos islamister. Det er samme hatet som står bak. Den ene av de to valgte til slutt å slette navnet mitt, men oppfordrer fortsatt til en voldelig handling. Mange oppfordret meg til å politianmelde truslene, som ikke var symbolske handlinger. Dette var en utilslørt trussel om at noe kommer til å skje meg en dag fordi jeg er å anse som en Baal's profet, og slike skal man hugge hodet av. Så langt kan altså kristne gå i sitt hat til mennesker de ikke en gang har møtt eller snakket med. Jeg har overlatt dette i Guds hender og kommer ikke til å delta i noe ordskifte med dem, hvilket er deres største ønske. Fordi jeg ikke svarer blir hatytringene fra dem enda sterkere, men jeg velger å tie.
Hva innebærer så dette konkret for meg? Mitt inderligste ønske og min bønn er å få leve for Jesus og fortsette tjenesten som før. Helseutfordringene er store, men Gud har ikke trukket tilbake sitt kall. Han gir kraft og nåde som dagen er, og jeg vil så langt kreftene rekker holde mine seminarer og preke der hvor jeg blir invitert. Faktisk er det dette som holder meg oppe og som gir glede og inspirasjon videre. Jeg gleder meg også over mange gode tilbakemeldinger. Det er mange som har møtt Gud gjennom Ordet som forkynnes. Det er stort, når kroppen ikke lenger fungerer og jeg står frem i ytterste svakhet. Men da er Guds kraft desto større! Og vi har fått skatten i leirkar.
I går mottok jeg en profetisk hilsen fra en av de som hørte meg tale på søndagens frokostgudstjeneste i Munkekroen i Aurdal. Han hadde fått følgende ord fra Herren: 'Du kommer til å dø frisk, og skal slå den onde på målstreken'! Det tar jeg til meg. Derfor retter jeg ryggen og ber om Herrens fortsatte nåde og hjelp i rette tid. Er det menigheter som ønsker meg på besøk, vil det være en stor glede å kunne takke ja, dermed hjelper dere meg til å holde meg oppe og til å slå den onde på målstreken!
Igjen: takk til alle dere som ber.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar