'Min far ble første gang arrestert i Moskva i 1930. Jeg var da to år gammel', forteller sønnen Georgij Vins. Bildet viser Moskva i 1930.
Peter Vins deltok på generalforsamlingen til De evangeliske kristne/baptistene dette året, som representant for dette kirkesamfunnet i Det fjerne Østen.
Peter Vins hadde ikke før kommet til Moskva, før han ble innkalt til NKVD. Dette var forløperen til det mer kjente KGB, Sovjetunionens fryktede hemmelige politi. I samtalen mellom representantene for NKVD og Peter Vins ble det antydet at han under valgene på generalforsamlingen skulle stemme på to baptistpastorer som regjeringsinstanser ønsket som medlemmer av Baptistunionens administrasjon.
Georgij forteller at faren ble svært overrasket over myndighetenes antydning, som jo var en direkte innblanding i de frie menighetenes indre liv, og nektet å støtte deres kandidater. I løpet av noen få dager ble Peter Vins arrestert. De to ble likevel innvalgt i Baptistunionens administrasjon. En av dem ble ikke lenge etter avslørt som en forræder når presidenten for den russiske baptistunionen, Nikolaj Vasilevitsj Odintsov ble arrestert. Fem år senere bidro denne forræderen til at den russiske baptistunionen ble lagt ned.
Peter Vins ble gransket nøye de tre månedene mens han satt fengslet i Butyrkij-fengselet. Han ble dømt til tre år i fangeleir. Hjemme i Blagoveshchensk var sønnen Amur sammen med moren. Amur hadde så vidt begynt å snakke. Han pleide å knele ned sammen med moren og gjenta ordene: 'Jesus! Gi oss far tilbake'.
Peter Vins ble de kommende årene flyttet mye rundt til fangeleire i Det fjerne Østen og Nord-Ural og levde under umenneskelige forhold. En dag i en by marsjerte en fangekolonne fra en transittfengsel til en godsstasjon for å sendes videre til en arbeidsleir. Etter fangekolonnen sprang gråtende kvinner som ville si farvel til sine fedre, ektemenn sønner.
En ung ortodoks prest marsjerte i kolonnen ved siden av Peter Vins. Kona hans løp ved siden av han. Hun ropte: 'Vasya! Mist ikke mote! Jo mørkere natten er, jo klarere er stjernene!' Prestenes oppmuntrende svar runget så alle i fangekolonnen hørte det: 'Jo djupere sorgen er, jo nærmere er Gud!'
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar