onsdag, mai 15, 2019

Mens uværsskyene trekker opp - en bønn

Også mens uværsskyene trekker opp, og det mørker, priser jeg Deg for Din trofasthet, Herre -

mens jeg lytter til lovsangene Du lar lyde gjennom natten.

Ømme, vare kjærlighetsanger - synger Du.
Du rugger meg i søvn.

Mens bårene brytes mot land.

Jeg synger med.
Ordløst.

Jeg er sårbar.
Skjør.
Redd for å gå i stykker.

Men hos Deg finnes det en favn. Et fang å krype opp i.

Det er godt å høre stemmen Din. Det er ro i den.

Gjøvik, 15. mai 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Ingen kommentarer: