Fredrik Franson: evangelist, misjonær og visjonær. En mann som fikk avgjørende betydning for verdensevangelisering og pionermisjon, som fremdeles er til stor inspirasjon for mange mennesker, var en mann som absolutt hadde rett perspektiv over tilværelsen. Han levde hver dag som om det var den siste. Når han gikk til ro for natten, gjorde han det med en følelse som om han om natten kunne bli vekt av Guds basun og bli stilt for Kristi ansikt. Dette gav livet hans evighetsperspektiv. Han sa at den Herre Jesus kan komme når som helst. "Derfor må man ha små regninger med Gud og hver en stund gjøre opp med Ham. Hastig som lynet blinker i natten kan evigheten bryte inn og stille oss for Guds ansikt. Det indre menneske må derfor ha den hvite drakten på og være rede til å bryte opp."
Fredrik Franson ble født 17. juni 1852 i Pershyttan, Nora Menighet i Västmanland, Sverige. Han var den åttende i rekken av 10 søsken. Allerede fem år gammel mistet han sin far, noe som gjorde et dypt inntrykk på ham. "Gutten røpet tidlig tilbøyelighet til å søke ensomheten og gi seg hen til meditasjon. Han elsket stillheten i den dype skogen og høydenes vide utsikt og perspektiv. Hjembygdas storslåtte og alvorsmettede natur preget sjelslivet hans, som hadde en ild man sjelden finner på våre breddegrader," skriver Efraim Palmqvist i en biografi som Ansgar forlag gav ut i 1948. Det fortelles at den livlige gutten kunne gå opp på høyden og syk av lengsel betrakte det grenseløse himmelrommet, eller han søkte seg inn i skogen for å lytte til vindens sus og fuglenes sang. Da fikk de mørke, livlige øynene hans et drømmende uttrykk. Av lynne var han overveiende livlig og virksom. Men både det meditative og det virksomme anlegg kom klart til syne hos ham gjennom hele livet. Han ble et flittig bønnemenneske og en iherdig leser av Bibelen, men også en ualminnelig nidkjær arbeider i Guds vingård. Du skal få høre mer om ham senere på denne bloggen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar