Våre synder og vår synd

I en forvirringens tid som vår, trenger vi klare og tydelige svar fra Guds ord. En av de som har hatt stor innsikt i Ordet er Watchman Nee, som satt mer enn 20 år i kinesiske fengsler for sin tro. I boken "Det normale kristenliv", som er en samling av hans prekener over de åtte første kapitlene i Romerbrevet, snakker Nee om vårt dobbelte problem, nemlig våre synder og vår synd.

"De første 8 kapitlene av Romerbrevet danner en sluttet enhet, der den første halvdel er kapitel 1,1-5,11, og andre halvdel kapitlene 5,12-8,39. Leser vi nøye gjennom disse kapitlene, ser vi at de to halvdelene omhandler hvert sitt emne. For eksempel finner vi i den første halvdel at flertallsordet "synder" behandles. I den andre halvdel benyttes knapt begrepet "synder" i det hele tatt. Her er det entallsordet "synd" som drøftes, og det tas opp gang på gang. Hva er så årsaken til dette? I det første avsnittet tales det om de synder jeg har gjort mot Gud. De er mange og kan telles, men i det andre avsnittet er det snakk om synd som et prinsipp som er virksomt i meg. Uansett hvor mange synder jeg gjør, så er det alltid et synde-prinsipp bak det hele. Jeg trenger tilgivelse for mine synder, men jeg trenger frigjørelse fra syndens makt. Det første berører min samvittighet, det siste livet mitt. Jeg kan få tilgivelse for alle mine synder, men på grunn av min synd vil det ikke bli noen varig fred i mitt indre. Når Guds lys skinner inn i hjertet mitt, ønsker jeg bare å rope om tilgivelse. Jeg forstår at jeg har syndet mot Ham. Men når jeg har mottatt syndstilgivelse, oppdager jeg noe annet, nemlig selve synden. Da forstår jeg at jeg ikke bare har gjort syndige handlinger, men at noe er galt i meg. Da går det opp for meg at jeg har en syndens natur. Mitt indre liv har lyst til synd, det er en kraft som er i meg som tiltrekkes av synden. Når denne kraft seirer i meg, begår jeg synd. Slik går livet i en ond sirkel der jeg synder og får tilgivelse og synder igjen. Jeg er takknemlig for den velsignede sannheten at Gud tilgir meg, men jeg lengter etter noe mer enn det - jeg ønsker utfrielse. Jeg trenger tilgivelse for det jeg gjør, men jeg trenger utfrielse fra det jeg er.

I disse 8 første kapitlene i Romerbrevet, møter vi to sider ved frelsen. Først syndenes forlatelse, og for det annet utfrielse fra synd. I den første delen av Romerbrevet, 1-8, henvises det to ganger til vår Herre Jesu blod, nemlig 3,25 og 5,9. I den andre delen møter vi en ny tanke. I kap 6,6 tales det om at vi er korsfestet med Kristus. Bevisføringen vi møter i den første delen, konsentrerer seg om den siden av Jesu verk som har med Hans blod å gjøre - det som ble utgydt til vår forløsning ved syndernes forlatelse. Men denne uttrykksformen møter vi ikke i det andre avsnittet. Her tales det om en annen side ved Hans verk, nemlig korset, det vil si vår forening med Kristus i Hans død, begravelse og oppstandelse. Disse to sidene må vi skille fra hverandre. Da vil vi forstå at blodet har å gjøre med hva vi har gjort, mens korset har å gjøre med hva vi er. Blodet fjerner våre synder, mens korset angriper årsaken til våre syndige tilbøyeligheter." (Det Normale Kristenliv, side 10-11. Logos forlag. 3.opplag 1974.)