Corrie ten Boom (1892-1983), populært kalt "Landstrykeren for Herren", pga hennes utrettelige reisevirksomhet verden over, levde de første 50 årene av sitt liv i Haarlem, Holland, sammen med sine foreldre og sin søster. Men så kom krigen og alt ble forandret. Familien tok snart del i det illegale arbeid: de skjulte jøder for naziforfølgerne. Corrie, og hennes søster Betsie ble tatt til fange, og sendt til kvinnekonsentrasjonsleiren Ravensbrück, en av de aller verste. Her døde hennes søster, og Corrie overlevde gjennom et under. I denne harde og vonde tiden var hun båret av sin sterke tro. Etter frigjøringen tok hun fatt på sin reisevirksomhet og holdt forsamlinger i ånde på alle kontinenter med sin inspirerende forkynnelse. De siste fem årene av hennes liv levde hun i stillhet, sengeliggende på grunn av sykdom. Hun hadde et spesielt hjerte for alle som hadde en eller annen funksjonshemming, og var en svært uredd gammel dame som våget seg til de stedene i verden få, om noen fra Vesten våget seg. Blant annet besøkte hun en rekke fengsler, og da de aller verste av dem, for å fortelle fangene om Jesus. Hennes motto var: Jesus er seierherre! Jeg har hentet fram et sitat fra henne til deg idag:
"Tvil aldri på Herren Jesu kjærlighet. Han står med armene utstrakt for å ta imot deg." I en av sine mange bøker, de fleste av dem oversatt til norsk, siterer hun det som er blitt mitt favorittdikt. Forfatteren er her ukjent:
Mitt liv er som en billedvev, der Gud alene vever.
Han velger farger selv som mønsteret best fremhever.
Men når Han vever sorgens tråder, stanser pilgrimssangen.
Han ser det hele ovenfra, jeg glemmer jeg ser vrangen.
En dag er veven ferdig blitt og skyttelen er stille,
da vil Han rulle teppet ut og si meg hva Han ville.
Da skal jeg se at mørke tråder også trengs iblant,
så gull og sølv og alle farger bedre bakgrunn fant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar