onsdag, januar 20, 2010

Ukrainske baptistungdommer brukte julen til å evangelisere

Ungdommer fra baptistkirkene i Kirovograd regionen i Ukraina (bildet) brukte den russiske julefeiringen til utadrettet evangeliseringsarbeid. I tiden 6.-10. januar besøkte de 20 byer i regionen. De holdt møter både utendørs, i barnehjem og i leide lokaler. De mange som kom for å høre fikk ta del i juleevangeliet og lytte til kristne sanger.

Dette er etter hvert blitt en tradisjon som ungdommene i Kirovograd regionen gjør hvert år. I denne regionen bor det også mange eldre troende, og de setter stor pris på at ungdommene kommer på besøk. Påsken brukes også til slik utadrettet virksomhet. Dette er også en fin anledning til at unge mennesker får prøve seg i evangeliseringarbeid. To tenåringer var med som forkynnere, og fikk prøve seg for aller første gang med å holde en andakt. Kanskje en ide for norske menigheter dette?

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det har vært tradisjon i Ukrainske baptist- og pinsemenigheter i ganske mange år. Min kone, hennes søster og mange venninder reiste ganske mye rundt i distriktet de kom fra og sang julesanger for spesielt gamle og ufrelste. De reiste mange ganger også til andre distrikter og fylker.
En episode de aldri glemmer er fra en plass der de hadde sunget for en gammel mann. Det var noe merkelig med mannen, de visste ikke hva det var. Da de skulle gå gav han dem hver sitt eple. Det som skjedde etterpå var VELDIG rart. Da de kom til neste hus og skulle synge, fikk de ikke sunget, de bare lo. Så de måtte bare gå igjen. De skjønte ingenting. De gikk så i bønn til Jesus, og de fikk en fred over seg som ikke kunne forklares. Da de kom til neste hus var det ingen problemer med sangen.
De tror den gamle mannen hadde gjort noe med dem, at han hadde noen evner som ikke er av det gode.

Mvh.: Birgir

Bjørn Olav sa...

Takk for det interessant bidraget, Birgir. Det er trosinspirerende å lese om dette.

siggen sa...

Tusen takk for kommentar Birgir!
Åndskrefter manifisterer seg der Guds Ord blir forkynt.
Men så bemerkelsesverdig som tilfellet Du her nevner,Birgir, det er vel sjeldent?

Mvh
siggen