Når generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam (bildet) talte på en samling for ledere innen North American Baptist Fellowship i Dallas 6. januar, minnet han forsamlingen om baptistenes første verdenskongress i London i 1905:
"Når 3000 baptister fra 26 land var samlet i London i 1905 utførte de en felles handling av tilbedelse hvor meningen var å bekrefte for alle som var samlet der at de ville kommunisere til felles troende verden over noe de stod sammen om. De stod skulder ved skulder og fremsa Den apostoliske trosbekjennelsen - en trosbekjennelse strukturert på overbevisningen om troen på den treenige Guds natur."
Neville Callam talte om det fellesskap som finnes mellom Gud Fader, Sønnen og Ånden og brukte dette som et bilde på det samarbeid og fellesskap som skal finnes mellom kristne.
"Historisk har baptister sett på seg selv om et folk forenet i kommunikasjon med den levende Gud, og med hverandre i en pakt, i det vi har delt det liv Gud har gitt oss og tatt del i det misjonsarbeide som Gud har sendt oss til å gjøre."
Når jeg leser Neville Callams ord er det nærliggende å tenke på det Jesus gir så sterkt uttrykk for i Joh 17,21: "Jeg ber om at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg." Dette er Guds lengsel.
Stilt overfor dagens situasjon med så mye vranglære er det også et spørsmål om adskillelse. Det er ikke alt og alle man kan forenes med eller samarbeide med. I dag - kanskje mer enn noensinne - er det viktig å holde stø kurs, og holde seg til den tro som en gang for alle er overgitt de hellige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar