Å være en del av menigheten, del 6

"Kristen tro er liv i fellesskap." Det er en av konklusjonene Watchman Nee trekker i den undervisningen han gir ledere på treningsleiren i Kuling i Foochow i Kina i 1948.

"La oss videre huske at kristen tro er unik i det at den ikke er individuell, men kollektiv i sin natur. Det er samlingen av de hellige. Alle andre religioner tales det om den enkeltes fromhet; kristenheten taler om det å samles. Guds spesielle nåde faller på samlingen av de troende. På grunn av dette formaner Guds ord oss til ikke å svikte vår egen forsamling. Selv i Det gamle testamente hadde Gud ordnet det slik at jødene skulle samles; da kalte Han dem Herrens forsamling. Så allerede i Det gamle testamente har Gud understreket betydningen av samlingen av Hans folk. I Det nye testamente blir det bare enda klarere at vi må komme sammen i den hensikt at vi kan motta Hans nåde."

Watchman Nee viser så til at Bibelen oppgir mange anledninger til å komme sammen.

"Mens Herren var på jorden, møtte Han ofte sammen med disiplene. Selv om Han av og til samtalte med dem individuelt, var Han mer interessert i å samles med dem. Han var sammen med dem i båter, i hjem, på fjelltopper, ja i leide rom den natten Han ble forrådt. Etter oppstandelsen møttes Han med dem bak stengte dører, og før pinsedag var disiplene "samllet på samme sted med samstemt sinn."

Nee taler også om apostlene som samlet mennesker til forkynnelse og samfunn, og kommer inn på betydningen av det greske ordet "ekklesia" som ofte oversettes menighet, kirke eller forsamling. Ekklesia kommer av det greske ordet "ek" som betyr "kalt ut" og "klesis" som betyr "forsamlet". Ekklesia betyr altså "de som er kalt ut og som er forsamlet".

(fortsettes)

Bildet viser medlemmer av den anabaptistiske Bruderhof-kommuniteten i England. Legg merke til sirkelen på bildet. Det er en såkalt velkomst-sirkel!