Å være en del av menigheten, del 2

"Vi er Guds barn sammen med mange andre," sier Watchman Nee i en artikkel i boken "Assembling together", som et et utdrag av den undervisningen han gav på en treningskonferanse for ledere i Kuling i Foochow i Kina i 1948.

Så fortsetter han:

"Livet som vi mottar når vi begynner å tro på Herren er et liv vi deler med mange andre mennesker. Enten vi som troende ser på oss selv som Guds hushold, Guds hvilested eller Kristi kropp, så er alt dette uttrykk for at vi er en del av et hele. Hvordan kan vi da ønske å leve i isolasjon? Når vi det gjør mister vi noe av den helhet som finnes i Gud. Det kan være at vi ønsker å beholde et fellesskap med Gud selv, likevel vil vi miste mye hvis man ikke på en ordentlig måte er sammenføyd med andre. Da vil vi ikke være i stand til fullt å få del i det lys som finnes i det høyeste og aller rikeste liv, for det er bare i menigheten at denne fylden finnes.

Hvordan kan man være i en familie av fem brødre og søstre og ikke ha noen kommunikasjon med dem? Hvis jeg er det eneste barnet i en familie, kan jeg ikke ha kontakt med mine brødre og søstre, for jeg har jo ingen. Men hvis jeg ikke er enebarn, men en av fem, så er jeg bare en del av familien, og hvordan våger jeg da å foreslå at jeg ikke skal ha noen relasjon med mine søsken, men være min families eneste barn? Hvordan kan jeg låse meg inne på rommet mitt og fortelle resten av familien at de ikke skal bry meg fordi jeg er min families eneste barn?

Når man tror på Herren, så blir man ikke den eneste sønnen; han er i stedet en sønn blant titusener. Dette faktum eleminerer muligheten til å låse seg inne med Faderen alene. Det kan være at du er født som enebarn i din jordiske familie, men når du tror på Herren, så er du født inn i den største familien i verden. Ingen familie kan være større enn Guds familie, for den inkluderer utallige brødre og søstre. Ikke forakt dem fordi de er en så stor mengde. Søk heller å bli kjent med dem siden du selv er en del av dem.

Hvis du ikke har noe ønske i det hele tatt om å se din bror og din søster, undrer jeg meg på om du virkelig er en bror eller søster i Herren. Hvordan kan en som er født av Gud ikke bli beveget i sitt hjerte av de som også er født av Gud? Kan han avvise den hånden som rekkes ut for fellesskap?

Det er ikke en kristen holdning å bare være opptatt med sitt eget. Når man er en del av familien, så må man være en bror overfor en bror, og en søster overfor en søster. En slik relasjon kommer fra det liv som finnes i Gud og er fylt med kjærlighet. Hvem lengter vel ikke etter sine brødre og søstre, hvem ønsker vel ikke å se dem og ha fellesskap med dem? Dette er noe vidunderlig!

Husk dette: selv om du mottar liv fra Gud personlig, er det liv du mottar noe som tilhører titusener av andre Guds barn; ditt er bare en del av et hele. Selve ditt livs natur er ikke uavhengighet - det krever av deg at du har fellesskap med resten av brødrene.

(fortsettes)

Bildet viser en samling trossøsken i et hjem.