Henri J.M Nouwen (bildet) er et navn som med jevne mellomrom nevnes på denne bloggen. Og ikke uten grunn. Få har vært til så stor hjelp for meg i ulike faser som denne nederlandske katolske presten, som forlot en akademisk karriere som professor ved noen av de toneangivende universitetene i USA, for å bli dele livet sitt sammen med funksjonshemmede og prest for I'Arche Daybreak i Toronto, Canada.
Det er vel hans hudløse ærlighet, evnen til å sette ord på det som mange kjemper med i møte med livet og troen, som griper så sterkt tak i meg. Akkurat nå holder jeg på å lese opp igjen hans siste utgitte dagbok: "Sabbatical Journey. The Diary of his Final Year." (Darton/Longman/Todd 1999. ISBN 0-232-52296-0) Og husker ikke for hvilken gang! Det er jo noe egenartet og spesielt å lese andres dagbøker, man føler jo seg ikke helt bekvem med å lese andres betroelser på en slik måte. Men dagbokstilen er det jo ikke bare Nouwen som har benyttet seg av, den er jo kjent fra litteraturhistorien som egen genre. Og her - i denne boken - kommer vi jo Henri Nouwen nærmere enn noen av hans andre bøker, selv om de fleste av dem bærer et sterkt personlig preg.
I går kveld før jeg la meg leste jeg det han skrev i dagboken for onsdag 8. mai 1996. Der skriver han om prosessen som førte til at han skrev boken om Adam, en multihandikappet gutt som han var personlig assistent for. Det er måten han beskriver Adam og hans livshistorie på som tar et så sterkt tak i meg selv. Jeg skal prøve å oversette:
"Det står så sterkt for meg at Adams historie er historien om Gud, og den trenger å bli fortalt. Hvert eneste aspekt ved Adams liv taler om Guds kjærlighetsvei. Adams liv, Adams personlighet, Adams skjulte liv, Adams taushet, Adams handikap, Adams lidelse og Adams helbredelsesprosess. Alt dette åpenbarer styrken som ligger i svakheten og kraften i sårbarheten."
Dette er noe å tenke på i dag.
Ta med disse linjene også, hentet fra en annen av Nouwens bøker:
"Hver gang du med stor oppmerksomhet lytter til stemmen som kaller deg Den Elskede, vil du oppdage at djupt i deg selv et ønske om høre den stemmen lenger og enda djupere."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar