Hvordan stilte de første kristne seg til militærtjeneste? Spørsmålet er aktualisert etter en debatt rundt nyheten om at produsenten av kikkertsiktene på våpen amerikanske soldater bruker, har inngravert skriftsteder fra Det nye testamente.De første kristne tok Jesu ord i Bergprekenen på alvor. For dem var ikke dette ord om et fremtidig tusenårsrike, men Gudsrikets realiteter der og da:
"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9) "
"Igjen har dere hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren. Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt." (Matt 5,33-34a)
"Dere har hørt at det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men Jeg sier dere: Stå ikke imot noe ondt menneske! Men den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Og den som vil saksøke deg og ta fra deg kjortelen din, ham skal du la få kappen din også. Og den som tvinger deg til å gå en mil, med ham skal du gå to." (Matt 5,38-41)
"Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere. Slik skal dere være barn av deres Far i Himmelen." (Matt 5,43-45a)
Ser vi litt nærmere på det historiske kildematerialet vi har, både Det nye testamentes egne skrifter og de skriftene vi har som de første kristne forfattet, kan vi slå fast at ingen kristen frem til det tredje århundre ville frivillig avtjene militærtjeneste. Dette syn støttes også av forskerne A. Harnack, C.J. Cadoux, and G.J. Herring, som har spesialisert seg på studier av den første kristne tiden.
Det er flere grunner til dette:
1. Som kristne var de borgere av et annet rike: Guds rike.
2. De kunne ikke avlegge ed.
3. De levde etter prinsippene i Bergprekenen.
4. Deres lojalitet var mot Kristus, ikke keiseren.
5. Å tjene under keiseren ble ansett som å tjene under avguder.
A. Harnack skriver i sin bok Militia Christi at ingen kristen som var døpt ville bli soldat i hvert fall frem til keiser Marcus Aurelius, det vil si omkring år 170 etter Kristus. Fram til da var de første kristne tydelige pasifister. Etter dette tidspunktet finner vi eksempler på at det ble gjort kompromisser, men i følge A. Harnack holdt det pasifistiske synet seg sterkt frem til det fjerde århundre.
(fortsettes)
3 kommentarer:
Hvis alle leder fulgte Jesus ord så ville det ikke være noen kriger.
Også hvis folket fulgte Jesus ord slik at lederene ikke fikk gjøre som dem ville.
Mange politikere tjener store penger på kriger som dem får sølvpenger fra firmaer
til valg penger eller rett i lomme etter dem går av.
Ja dem fleste kriger er helt unødvendig hvis folke virkelig forstod at drap ikke lager fred og kjærlighet på lang sikt.
Vi kan heller ikke omvende noen vi sier vi hater før dem blir som oss !
Hvis vi sender hat til ett folk som alt lider under ledere hindrer vi Gud med alle våre hats bønner som Djevelen lever på.
Jeg tror mange kristene som fordømmer andre folk ville få skrek når dem får vite hvem som hører deres tanker og bønner den onde selv.
Jesus hører bare bønner om frelse og kjærlighet til dem som lider i hat og lidelse.
Mennesker som hater er ikke ifølge Jesus onde men full av smerter og sår av bitterhet over å ikke ha det så godt som Guds barn burde ha det.
Så istedenfor å forbanne mørket må vi tenne lyset i mørket så dem kan se lyset.
Broderlig i Kristus
Kjære Bjørn Olav!
Denne gangen må jeg nok si jeg er uenig. Selv har jeg avtjent verneplikt, og jeg synes ikke det er rett at vi kristne overlater forsvaret av landet vårt til de verdslige. Min begrunnelse er slik: Jesus forsvarte prinsippet om at vi har rett til å forsvare oss da han sa: Den som griper til sverd, skal falle for sverd.
Og Jesus helbredet tjeneren til en romersk offiser uten å si noe om at vedkommende stod i en syndig sammenheng. Likedan vet vi at Kornelius var offiser, og det sies ingenting om at han måtte skifte yrke etter at han ble kristen.
Til sist har vi Rom. 13, som sier at myndighetene ikke bærer sverdet for intet, men at de skal være til avskrekking for den onde gjerning.
Dersom en sinnssyk mann kom inn på en buss med våpen i hånd, og jeg kunne ha avverget en tragedie ved å bruke vold mot ham, ville jeg ikke ha nølt. En pasifist ville i et slikt tilfelle indirekte være skyld i andres død. Og hva ville ha skjedd dersom ingen hadde prøvd å stoppe f.eks. Adolf Hitler med militærmakt?
Jeg forstår godt argumentasjonen din, Petter. Men den er annerledes enn det de første kristne tenkte og levde. Både Bergprekenen og de første kristnes praksis sier noe annet enn det du sier. Jeg kommer til å redegjøre for koldematerialet for dette senere i artikkelserien.
Legg inn en kommentar