Forkynn Guds ord - men har du selv vært i berøring av Ordets ild?

I november i fjor holdt den anerkjente bibellæreren og vekkelseshistorikeren Richard Owen Roberts (bildet) en tale i forbindelse med Heart-Cry for Revival konferansen, i The Cove i Asheville i North Carolina. Der understreket han vår tids store behov for å forkynne Guds ord.

"På en svært betydingsfull måte er vi alle bemerkelsesverdig influert av forkynnelse," sa Owen Roberts blant annet og siterte 2.Tim 4,2:

"Forkynn ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning."

Så la han til: "På hver eneste Herrens dag blir millioner av mennesker skadet på grunn av forkynnelse som ikke holder den standard som apostelen Paulus satte opp for Timoteus i verset jeg har sitert." På grunn av dette svik mot Guds ord, mener Richard Owen Roberts at vi er i alvorlige problemer. Owen Roberts formaner oss til å vende tilbake til Guds ord.

I sin tale kom han inn på Den protestantiske reformasjonen som klart og tydelig var en tilbakevending til Guds ord. Den første store vekkelsen som på en så kraftfull måte berørte Amerika i årene 1732-1770 var en "ordets vekkelse". Det samme kan sies om Den andre store vekkelsen i 1792. Men denne hadde i følge Owen Roberts også elementer av det han kaller "erfarings-orientering". Dette gjaldt særlig i sørstatene. Den tredje bølgen med vekkelse som kom i årene 1857-1859, var i all hovedsak en "erfarings-orientert" vekkelse. Disse holder bare en kort tid, sier den erfarne vekkelseshistorikeren, som selv har fått stå i flere vekkelser.

Det som holder, i følge Owen Roberts, er de vekkelsene som ene og alene bygger på Guds ord. Da ser man de varige følgene av dem.

"Når du forkynner Guds ord er det som ild. Det er som en hammer," sier Owen Roberts og utfordret de som forkynner Guds ord på denne måten:

"Er det slik når du forkynner, at Ordet er som en ild og som en hammer?"

Om det ikke er slik er det muligens fordi forkynneren selv er kald og ikke påvirket av det Ordet han forkynner. I stedet for å klage over forsamlinger som er kalde, sier Owen Roberts, bør forkynnerne selv spørre hvorfor de ikke antenner forsamlingen? Kan det være at de ikke er berørt av ilden selv? Og kan det være at det slett ikke er Guds ord de forkynner til "overbevisning, irettesettelse, formaning og undervisning", men heller det som klør i øret?