En bønn når dag glir over i natt

Herre, hold rundt meg, det mørkner. La meg høre hjerteslagene dine, ditt rolige åndedrag. 

Himmelen var blankskurt i daggryet. 

Men dagene går
- som krappe vingeslag, 
som grågås som fossror over himmelhavet
- altfor fort. 

Dagene eter opp år. 
Nådeløst.
Hvor er pauseknappen?

Herre, du vandret gjennom hagen
da dagen var blitt sval.
Du finner meg,
som du fant Adam og
Eva da de gjemte seg. 

Du er mitt skjulsted.
Hos deg finner jeg nattely.

Ropene mine er som de såre ropene fra ei vipe i fjellet.

Gjøvik natten til 21.august 2019
Bjørn Olav Hansen (c)