Vennlighetens visdom

"For flere år siden satt jeg på en kaffebar i Seattle, med laptoppen åpen og skrev noen brev. To ungdommer satt ved et bord like i nærheten av meg. En av dem kom med en stygg bemerkning som opplagt var ment for at jeg skulle høre den. Han sa til vennen sin at kun en idiot av en gammel mann ville tro på Gud. Jeg smilte til dem og fortsatte mitt arbeide.

Før jeg forlot kafeen, kjøpte jeg to gavekort og spurte den unge kvinnen jeg kjøpte dem av, om hun kunne gi dem til de to unge mennene etter at jeg var gått?

Omlag to uker senere var jeg tilbake i den samme kaffebaren. Og der satt de, de to unge mennene. De kom bort til bordet mitt og spurte om de kunne få sette seg ned. Jeg smite bredt og sa det ville være en fornøyelse om de satte seg ved bordet mitt. En av de de spurte så om hvorfor jeg hadde gitt dem gavekortene, siden jeg opplagt hadde hørt det de hadde sagt om meg.

Jeg fortalte dem da at Gud hadde sagt at jeg skulle kjøpe de to gavekortene, og at gaven var menr å være fra Gud. Med tårer i øynene ba den ene av guttene meg om tilgivelse. Jeg svarte da at i det øyeblikket han ytret de ordene tilga jeg ham, fordi Kristus hadde tilgitt ham, og hvordan kunne jeg annet enn å elsk dem, siden Gud elsket dem?

Gud gir oss mange muligheter til å vise andre Hans kjærlighet. Kanskje er de mest ufordragelige de som trenger Hans kjærlighet mest.

- Abbed Tryphon.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)