"Så lenge kongen satt ved sitt bord, ga min nardussalve sin duft..." (Høy 1,12)
Bruden sitter ved kongens bord! Hvilket privilegium. Vi er ikke bare innbudt til kongens innerste kammer, men vi er innbudt til kongens bord. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 3,20) Kongen sitter til bords med sin hjertens kjær, sin elskede. De to samtaler rundt et måltid mat. Bruden har Brudgommen for seg selv.
Jeg tror at det er her ved kongens bord at Bruden begynner å motta åpenbaringer om Kongens enorme rikdom, som vil forsørge henne. Alle hennes behov vil bli sørget for. Hun sitter ikke til bords med hvemsomhelst. Hun sitter til bords med selveste kongen! Han er den herlige kongen, som ikke kan sammenlignes med noen andre. Oog hvilket bord Han har laget i stand for henne!
Salomos bord var beryktet. De ble det viden talt om! "Av matvarer gikk det hos Salomo for hver dag med 30 kor fint mel og 60 kor vanlig mel, 10 gjødde okser, 20 drifte okser og 100 stykker småfe, dessuten hjorter og gaseller og dådyr og gjødde fugler. For han hersket over hele landet vest for elven, fra Tifsah like til Gasa, og over alle kongene vest for elven, og hadde fred på alle kanter." (1.Kong 4,21-24)
Dette minner oss om det rike bord, Herren til stadighet har dekket for sine venner.
Det er når kongen sitter til bords sammen med Bruden, at Brudens nardussalve dufter. Den dufter ikke uavhengig av Brudgommen. Velduften kommer fra Ham. Men også vi sprer velduft, i form av våre bønner: "Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner." (Åp 5,8)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar