Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 5

I sin eskatologiske tale, gjengitt blant annet hos Lukas 21, taler Jesus om fremmede hærstyrker som vil invadere Det hellige land og omringe Jerusalem: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær." (Luk 21,20) Dette går bokstavelig talt i oppfyllelse i år 70 etter Kristus. Da inntas Jerusalem og templet ødelegges av fremmede hærstyrker. Leser vi Jesu tale om de siste tider nøye vil vi se at forutsigelsene om Jerusalem ser vi at først inntas byen, og deretter fordrives jødene til nasjonene: "De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (v.24a)

Dette samsvarer godt med profeten Sakarja: "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslag rundt omkring." (Sak 12,2a) Så beskrives beleiringen av templet i år 70: "Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda." (v.2b) Deretter utvides profetien. Nå er det ikke lenger bare "alle folkeslag rundt omkring." "Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (v.3) Beleiringen av Jerusalem og ødeleggelsen av templet var grusom, men likevel geografisk begrenset hva okkupasjonmakten angår. Men profeten Sakarja forutsier et angrp på Jerusalem bestående av en flernasjonal hærstyrke, her beskrevet som "alle jordens hedningefolk." Dette siste er noe som ennå ikke er skjedd. Dette er noe som angår vår egen nære fremtid!

Byen Jerusalem er det store stridsspøsmålet. Byen beskrives både som en tumleskål - det er: en skål med vin som gjør de som drikker den omtumlet - og som en stein man forløfter seg på. 

Salme 2 er en profetisk salme og beskriver en sammensvergelse i endens tid: "Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!" (Salme 2, 1-3) Hvordan reagerer så Herren på denne sammensvergelsen? "Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo Jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg...Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salig er alle som tar sin tilflukt til ham." (v.4-6 og v.9-12)

Konsekvensene av Jerusalems ødeleggelse i år 70 er det Jesus profeterer om i Luk 21,24b: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Først skal Jerusalems innbyggere "falle for sverds egg", og så skal de jødene som er igjen "føres som fanger til alle folkeslag" (v.24a) Dette skjedde i år 70. Så trer vi inn i en tidsepoke Jesus kaller "hedningefolkenes tider". Det er en begrenset tid, fordi den ifølge Jesus, har en ende. Den går med andre ord ut på dato. Og Jesus forteller oss også når dette skjer: "Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger INNTIL ..." Jerusalem var i hendene på hedningefolkene fra år 70 til 1967! Da skjer det noe profetisk: I forbindelse med den såkalte Seksdagerskrigen  kom Jerusalem tilbake i jødiske hender for første gang siden år 70. Da sier Jesus at 'hedningefolkenes tider' er over! Siden 1967 har vi med andre ord levd på overtid, en ekstra nådetid. Men snart er det definitivt over og verden begynner på den tid som heter: "Riket for Israel", jfr Apg 1,6)

fortsettes