Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 5

I sin eskatologiske tale, gjengitt blant annet hos Lukas 21, taler Jesus om fremmede hærstyrker som vil invadere Det hellige land og omringe Jerusalem: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær." (Luk 21,20) Dette går bokstavelig talt i oppfyllelse i år 70 etter Kristus. Da inntas Jerusalem og templet ødelegges av fremmede hærstyrker. Leser vi Jesu tale om de siste tider nøye vil vi se at forutsigelsene om Jerusalem ser vi at først inntas byen, og deretter fordrives jødene til nasjonene: "De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (v.24a)

Dette samsvarer godt med profeten Sakarja: "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslag rundt omkring." (Sak 12,2a) Så beskrives beleiringen av templet i år 70: "Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda." (v.2b) Deretter utvides profetien. Nå er det ikke lenger bare "alle folkeslag rundt omkring." "Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (v.3) Beleiringen av Jerusalem og ødeleggelsen av templet var grusom, men likevel geografisk begrenset hva okkupasjonmakten angår. Men profeten Sakarja forutsier et angrp på Jerusalem bestående av en flernasjonal hærstyrke, her beskrevet som "alle jordens hedningefolk." Dette siste er noe som ennå ikke er skjedd. Dette er noe som angår vår egen nære fremtid!

Byen Jerusalem er det store stridsspøsmålet. Byen beskrives både som en tumleskål - det er: en skål med vin som gjør de som drikker den omtumlet - og som en stein man forløfter seg på. 

Salme 2 er en profetisk salme og beskriver en sammensvergelse i endens tid: "Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!" (Salme 2, 1-3) Hvordan reagerer så Herren på denne sammensvergelsen? "Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo Jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg...Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salig er alle som tar sin tilflukt til ham." (v.4-6 og v.9-12)

Konsekvensene av Jerusalems ødeleggelse i år 70 er det Jesus profeterer om i Luk 21,24b: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Først skal Jerusalems innbyggere "falle for sverds egg", og så skal de jødene som er igjen "føres som fanger til alle folkeslag" (v.24a) Dette skjedde i år 70. Så trer vi inn i en tidsepoke Jesus kaller "hedningefolkenes tider". Det er en begrenset tid, fordi den ifølge Jesus, har en ende. Den går med andre ord ut på dato. Og Jesus forteller oss også når dette skjer: "Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger INNTIL ..." Jerusalem var i hendene på hedningefolkene fra år 70 til 1967! Da skjer det noe profetisk: I forbindelse med den såkalte Seksdagerskrigen  kom Jerusalem tilbake i jødiske hender for første gang siden år 70. Da sier Jesus at 'hedningefolkenes tider' er over! Siden 1967 har vi med andre ord levd på overtid, en ekstra nådetid. Men snart er det definitivt over og verden begynner på den tid som heter: "Riket for Israel", jfr Apg 1,6)

fortsettes

Riket for Israel, del 2

Iain H. Murray siterer Robert Leighton, en puritaner fra det syttende århundre, i sin bok: The Puritan hope. A study in Revival and the Interpretation of Prophesy, om Israels fremtidige rolle. Sitatet burde fange vår oppmerksomhet som lever i dag, det er særdeles tidsaktuelt:

"De som ikke daglig ber om at jødene skal omvende seg, glemmer et vesentlig poeng hva angår menighetens herlighet. Det jødiske folk skal utvilsomt nok en gang bli befalt å reise seg og skinne, og deres tilbakevending skal bli 'til rikdom for verden', og det skal bli herligere tider enn hva Guds menighet noen gang har sett." (1)

Den Evige er ikke ferdig med sitt folk. Tvert imot. Israel har en strålende fremtid! Det Pilatus skrev og hengte over korset var profetisk. "Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge?" (Joh 18,33) "Pilatus sa til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vite for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst." (v.37) "Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge." (Joh 19,19) Det skulle med andre ord slås fast for samtiden og ettertiden at det var jødenes konge som ble korsfestet, og dette ble slått fast både på hebraisk (jødenes språk), gresk (hedningenes) og latin (rettsspråket). Til dags dato er dette faktum at Jesus er jødenes konge, skjult for deres øyne, og det vil være det inntil Jesus setter sine føtter på Oljeberget: "Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte bønnens og nådens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en som sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10)

Jesus taler selv om denne begivenheten, i Matt 23,38-39: "Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!"

Som kjent ble Israels hus lagt øde da Templet ble ødelagt i år 70 e.Kr, og jødene spredt til verdens fire hjørner. Men landet er tilbake på jødiske hender, og jødene vender hjem fra diasporaen. Det skjer i våre dager, rett foran våre øyne.

En dag skal Hosiannaropene høres i Jerusalems gater. Kongen kommer! Dette er bestemt i Guds evige rådslutning og kan ikke forandres, selv ikke om hedningenasjonene vil gjøre alt de kan for å hindre det. Salme 2, som er en profetisk salme, lyder slik:

"Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nyttesløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår sammen med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier: La oss ribe Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!" (v 1-3) Hvordan reagerer Den Evige på dette? "Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst." (v.4-5) Det er nemlig slik at "Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg." (v.6) Ingen kan omstyrte det Gud har fastsatt. Riket for Israel vil bli gjenopprettet, helt og fullt. Da er hedningenasjonenes herskertid definitivt slutt. Da vil Israel få hele landet som har lovd Abraham, og grensene vil bli slik Gud har satt dem. Da vil Israel komme fullt inn i det kall og den utvelgelsen som Gud har hatt og har for dem:

"I dag har Herren sagt deg at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skulle holde alle Hans bud, og at Han vil sette deg høyt over alle folkeslag som Han har skapt, til lovprisning, for å gi deg et navn, og gi deg ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som Han har sagt." (5.Mos 26,18-19)

(fortsettes)

Riket for Israel, del 1

"Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel," (Apgj 1,6) er det spørsmålet som brenner i disiplenes hjerter før himmelfarten. Spørsmålet er ikke blitt mindre aktuelt med tiden, og i særdeleshet ikke etter at Israel fikk sitt land tilbake i 1948 og Jerusalem i 1967.

Men ennå er menighetens tid. Så lenge det varer. Jesus sier jo selv at "Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende". (Luk 21,24) Etter 1967 er ikke Jerusalem lenger i hedningenes hender, så vi lever på lånt tid.

Det går klart frem av Bibelen at Israel blir den ledende nasjon og Jerusalem jordens fremste sentrum i fredsrikets tid, når Kristus skal være deres Konge. I Matt 19,28 leser vi disse ordene av Jesus: "Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen - når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone - da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer."

Et underlig uttrykk dette: I gjenfødelsen. Det er snakk om noe fremtidig. Ut av den store trengsel, som når sitt klimaks i Jesu gjenkomst, fødes noe vidunderlig frem: Riket for Israel. I Apgj 15,16 leser vi en profeti om dette: "Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den." Vi finner det samme i Apgj 3,20-21: ".., og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoppbygget som Gud har talt om fra eldgamle dager av."

Det kommer altså en fullstendig gjenopprettelse av Israel, men selv om dette er en tid som får en særlig betydning for løftesfolket, vil hele verden oppleve velsignelsen av denne tiden. Dette er tiden da Jesus skal være konge over Israel, og jorderike. "Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være èn og hans navn ett." (Sak 14,9) Vi finner det samme hos profeten Mika: "Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid." (Mika 4,7)

Jesus protesterte aldri over hyllesten som ble Han til del da Han red inn i Jerusalem. Dette er gjengitt slik i Mark 11: "De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!" (v.9-10) Dette riket kom ikke den gangen, men det kommer! Inntoget i Jerusalem var symbolsk den gangen, men ikke neste gang! Da er det endelig. Kongetittelen har Gud Herren selv gitt Ham: "Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg." (Salme 2,6)

(fortsettes)