"Stirr ikke på meg, fordi jeg er så mørk, fordi solen har brent meg! Mine mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård har jeg ikke voktet." (Høy 1,6) Tid brukt i de innerste kamrene til Kongen, skaper selverkjennelse! Brudens brødre er blitt sinte på henne. Avvisningens krise har inntruffet. Dette er et viktig stadium på helliggjørelsens vei. Det kommer en tid hvor vår iver og lidenskap for Fars hus, for det som hører Guds rike til, vil vekke harme hos andre. Særlig hos våre 'brødre', de som står oss nærmest: "For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg. Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for." (Salme 69,10-11) Fordi angrepene og motstanden kommer fra våre aller nærmeste, og avvisningen er stor, går dette ofte hardt inn på oss.
På grunn av at Guds lys skinner i Kongens innerste kamre, er Bruden allerede klar over, at hun er sort. Derfor bryr hun seg ikke om, at de andre ser henne. Slik var hennes hjertes tilstand i denne fasen av hennes liv. Når Den Hellige Ånd ennå ikke har hatt et menneske under grundig nok behandling, ønsker man ennå å ta seg godt ut i andres øne, og man søker noe å dekke sin nakenhet med. Men har man først opplevd et djuptgående verk av Den Hellige Ånd i sitt liv, har man ikke lenger noe å skjule. Da er man blottlagt.
Bruden blir satt til å vokte vingårdene, men hennes egen vingård blir oversett. Arbeidet ved andres vingårder forårsaker at hennes eget åndelige liv tørkes ut og etterlater hennes egen vingård, hennes eget indre åndelige liv, neglisjert. Dette er djevelens listige strategi for å sette deg på et sidespor. Han forsøker å utarme deg ved å få deg til å bli opptatt av andres åndelige liv, fremfor ditt eget. Peter blir opptatt av hva som skal skje med Johannes. Da sier Jesus: "Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!" (Joh 21,22)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar