"Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. Min elskede ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg. Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret." (Høy 2,8-9)
'Hør!' 'Se!' Dette er ord som har med åpenbaring å gjøre. Oppmerksomme bibellesere støter stadig på disse to betydningsfulle ordene: "Se, der Guds Lam!" (Joh 1,29 og v.36) Eller: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) Eller disse ordene om det å høre: "Den som har øre, han høre hva Ånden sie til menighetene." (Åp 2,7) Her dreier det seg ikke om vårt naturlige syn eller hørsel, men om å være åndelig seende og åndeligg hørende. Med andre ord: Åndens åpenbaring.
"Hør!", sier Bruden og fordi hun hører ser hun! Og hva ser hun? Sin elskede! For de som flokket seg rundt Johannes ved døperstedet i Jordan-elven, var det få som 'SÅ' Ham - Guds Lam. Døperen Johannes 'så', fordi det var blitt ham åpenbart av Den Hellige Ånd. Bruden 'ser' Ham som sin elskede. Bruden både ser og hører Brudgommen. Hun gjenkjenner Hans stemme: "Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følgeer ham, fordi de kjenner hans røst." (Joh 10,3b-4)
Og hun ser Ham som Seierherren, den Uovervinnelige! Han springer over fjellene! Han kommer hoppende over haugene! Ingenting, absolutt ingenting kan holde Ham borte fra Henne! Han skynder seg for å komme Bruden til unnsettning. Og Han lengter slik etter sin Brud at Han løper henne i møte. Han er for Henne som en gaselle, som en ung hjort. Så bedårende, så hurtig.
Det er mens Bruden hviler at hun hører Hans stemme! Hinden beskrives som 'morgenrøden' (Salme 22,1) I morgengryet er den oppe: "Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi jubble og være glade alle våre dager." (Salme 90,14)
Bruden nærmer seg sjelen utenfra. Han kommer springende til henne, for å fange hennes oppmerksomhet innenfra. Hun ser Ham som en gaselle, rask i bevegelsene, og at Han nå er stående - og i bevegelse, ikke lenger sittende ved festbordet. Alt har sine faser, sine sesonger, i forholdet mellom Brud og Brudgom. Vi går fra sittende til stående, til å være oppreist med Kristus.
"Se," sier Bruden, "der står han bak vår vegg." Men noen slik 'vegg'' finnes ikke lenger mellom Brud og Brudgom i Den nye pakt. På korset brøt Kristus ned hvert gjerde, hver skillemur, hvert gitter i stykker: ">F<or han er vår fred, han som gjorde de to til ett, og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skap de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og ved sitt legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet...." (Ef 2,14-16)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar