Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 8

Det er i de innerste av kongens kamre at Bruden gjør sine første djupere erfaringer om sin sjels korrupte tilstand: "Sort er jeg ..." (Høy 1,5a) Jo, djupere vi trenger inn i Jesu hjerte, jo mer konfronteres vi med våre egne synder, skrøpeligheter og vår skam. Det er ikke til å unngå, om man vil leve i lyset med sitt liv. Alt mørke i oss avdekkes når Guds lys rettes mot vårt liv. Dette er Guds måte å vise oss vårt kjøds skrøpeligheter. Hver eneste en av oss må komme til denne erfaring i våre liv: vi er en del av Adams falne slekt! Her trengs Åndens åpenbaring! Guds "blendende krystall" (Esek 1,22) avslører alt. Guds Ånd tar hånd om alle som "løper etter Ham", på en djup, ikke overfladisk måte. Ånden åpenbarer alt som ikke er Ham velbehagelig. Vår sanne åndelighet avdekkes ikke ute i våre hverdager, men i vårt lønnkammer. Der ser Herren vår egentlige trofasthet. Herren ser nemlig til det skjulte i våre liv. Bare Han kjenner til hvordan det egentlig står til med våre liv. Overfor Ham kan vi ikke spille skuespill, hvor dyktige vi enn er.

Jesus sier det slik: "Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da dette mørket!" (Matt 6,22-23) "Og din Far, SOM SER I DET SKJULTE, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6)

Men det stopper ikke med dette! Bruden kommer med en dobbel erkjennelse! Først at hun er "sort", men så sier hun: "... men yndig..." (Høy 1,5b)

Hvordan er dette mulig? Her er hemmeligheten! Vi er både syndere og rettferdige! Sort, men yndig. Gud kjenner våre synder, våre skrøpeligheter, vår skam, likevel elsker Han oss, tilgir oss, og kaller oss med rette 'yndige'. Og det er dette som skjer med oss i de innerste av Brudgommens kamre: ikke bare ser vi at vi er sorte, men vi oppdager også tilgivelsens nåde, vi gjør oss djupe erfaringer med nåden, og Kristi dyrebare blod, og vi oppdager vår skjønnhet når vi er vasket rene i blodet. Den ynde det her henvises til, er at bruden er blitt akseptert helt og fullt i Den Elskede.

Dette sammenligner Salomo med "Kedars telter" og "Salomos telttepper" (v.5b). Kedar betyr 'mørkerom'. Det sies, at Kedars telt ikke var særlig pene å se på utenfra, de var mørke. Salomos teltteppe, var derimot laget av fint lin, og det peker på Kristi rettferdighet: "Det er henne (Bruden) gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger." (Åp 19,8) Salomos telttepper refererer til Templet i Jerusalem, og det er den indre skjønnhet, skjønnheten foran Guds åsyn, det tales om her.

Salomo brukte bare det fineste lin når han skulle lage sine telttepper. Det er som om Brudgommen sier til Bruden: "Du ser deg selv som sort og dekket med skam, men jeg sier deg: Du ligner det fineste lin i Salomos Tempel, som dekket Det Helligste av Det Hellige, det som bare prestene kunne se skjønnheten av."

fortsettes

Billedtekst: Det fineste lin.