Sitte og titte

 

"Tenk hvor stor del av livet vårt vi bruker på å sitte! 'Sitt stille!' er noe av det første vi hører som barn. Som Guds barn er det en stor nåde å bare få sitte stille foran Ham. Å bare sitte og titte.

'Alles øyne venter på deg.' (Salme 145,15)

Å siie og titt uten å gjøre noe, uten å tenke og planlegge, uten å vente på noe eller å forvente seg noe, er det enkleste i verden - og derfor også det vanskeligste. Mange av oss lærer aldri å sitte stille, å bare sitte og titte, stille og rolig. Likevel gjelder apostelen Peters ord for alle Guds barn: 

'Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn.' (1.Pet 3,4) 

Hvis vi har somlet bort dette vidunderlige smykket, eller forlagt det et sted på reisen gjennom livet, er det bare å sette seg ned og bli sittende en stund. Da begynner vi å ane at det ikke kan være helt forsvunnet eller borte."

- Anders Arborelius. St.Olav forlag 2024, side 109-110.

Å bli Ham lik

"Hvordan kan jeg ta mitt Kristuskall på ramme alvor? Det første er å se på mitt eget liv og oppdage de svake punktene. Hvor er jeg minst lik Kristus? På hvilke områder styres jeg av andre røster enn Hans?

Hellighet er noe helt ufortjent. Det er gleden og forundringen over dette som gjør at vi vil gi Gud alt og bli hellige av Hans helliighet. 

Vi er alltid kalt til å speile oss i Ham. Vi tilhører ikke oss selv, bare Jesus. Han får gjøre med oss hva Han vil."

- Kardinal Anders Arborelius i boken: Att gunga gungbräda med Gud. Cordia 2001, side 62-63. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Om Jesus

'Uten en levende tro på at Jesus Kristus har stått opp igjen i sin menneskelige kropp og er blitt forherliget hos Faderen faller den kristne tro platt til marken.

Midt i det vanlige livet vi lever er Guds nåde en kraftkilde, som kan forvandle våre liv til en Kristushymne. Et hvert kristent menneske er kalt til å leve i en så djup fortrolighet med Jesus Kristus at hvert eneste åndedrag påminner henne om hvem hun tilhører. 

Jesus Kristus er kommet for de svake. Han har kommet for å frelse. Han kommer til oss hvert øyeblikk for å ta på seg det vi ikke klarer å bære eller orker å forholde oss til. Men Guds helbredende nåde ligger ofte så djupt at vi ikke klarer å se den.

- Kardinal Anders Arborelius i 'Tanker ur tystnaden'. Cordia 2001, side 31 og 28. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Å gi ømheten videre

"Hvert menneske vi ser på har en rett til å kjenne igjen noe av Guds uendelige ømhet i våre øyne."

-Kardinal Anders Arborelius i boken "Tankar ur tystnaden.

"Ømhetens Gud, i Deg finner vi meningen med at vi finnes: å gi vårt liv for Kristus og evangeliet."

- Bror Roger av Taize (1915-2005)