En kveldsbønn

Jeg ba om fred, du tilbød meg ditt nærvær.

Jeg ba om håp, og du stilte deg ved siden av meg.

Jeg ba om glede, og du lyste opp veien for meg.

Jeg spurte etter kjærlighet, og du ga deg selv.

- David Adam.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Tal Herre

I stjernenes stillhet,
i roen fra åsene,
i kastene fra havet,
tal Herre.

I dette rommets stillhet,
når sinnet beroliges,
i hjertets lengsel,
tal Herre.

I en venns stemme,
i barnets pludder,
i ordene til en fremmed,
tal Herre.

Når en bok åpnes,
når jeg ser en film,
i det jeg lytter til musikk,
tal Herre.

For Dine tjenere lytter.

David Adam, anglikansk prest og poet fra Alnwick i Northumberland. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Å krysse grenser

I går leste jeg om David Adam, den tidligere anglikanske presten på Lindisfarne, en av de ledende skikkelsene innen keltisk spiritualitet, og forfatter av en mengde bøker, skrevet for søkende mennesker. David Adam, født i Alnwick i Northumberland, i det nordlige England, i 1936 arbeidet i kullgruvene før han ble ordinert som prest. I mer enn 20 år arbeidet han som prest i Danby i North Yorkshire. Det var her han oppdaget at han hadde evnen til å skrive bønner i den keltiske tradisjonen.

Adam foretrekker å vandre, som han sier 'på kanten av tingene', for å oppdage noe inne i seg selv, i det han kaller 'mellom-verdenen'. Når noe dukker opp akkurat utenfor vår rekkevidde, 'over grensen', er Adam hvor han finner at den menneskelige ånd trives best, der hvor den er mest levende.

Krysset grenser
David Adam refererer til Jesus som en som konstant krysset grenser mellom forskjellige etniske grupper, forskjellige samfunnsklasser, mellom det kjente og det ukjente, mellom det synlige og det usynlige, himmel og jord, liv og død.

En av de Adams mest vanlige tema er å finne styrke gjennom tro. Han forteller om en tid hvor livet hans var så vanskelig at han rømte avgårde til høydedraget Cheviots (bildet) som danner den naturlige grensen mellom Skottland og England.

Han klatret opp på høydedraget og satte seg ved en haug steiner for å gjenvinne pusten. Der ble han sittende og se på landsskapet. I det fjerne så han skydekket formet seg til en kraftig vind. Og sakte, men sikkert, beveget stormen seg i retning der David Adam satt.

Men til hans store overraskelse skjedde ikke det. Høydedraget synes å bryte skydekket, og stormen gikk nordover og sørover. Det var som om han satt i en sirkel, godt beskyttet mot elementene.

- Plutselig følte jeg at jeg var beskyttet. Jeg var omringet av nærværet og kraften til Gud, forteller David Adam.

Her ved Cheviot Hills, omringet av elementene, av vinden og skyene, bekreftet Adam sin tro på Gud og sa høyt:

Circle me O God
Keep hope within
Despair without