'Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet'

I Ord 8,17 leser vi: "Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker jeg tidlig, skal finne meg." (King James 1611) Det ordet "tidlig" betyr ikke klokken 4 om morgenen. Det betyr en hjerteinnstilling som er mottakelig og lydhør. Vi finner det samme i Jes 1,19: "Hvis dere er villige og lydige ..." (King James 1611)

Det er en villig lydighet. Det betyr at jeg kommer til å leve. Jeg skal dyrke min evne til å høre. Herren sa noe til felles til alle de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "La den som har øre høre." Det er vår åndelige hørsel. Så jeg ordner livet mitt. Jeg lever på en måte at jeg dyrker min evne til å høre. De "villige og lydige" betyr at jeg må høre, og det er en pågående daglig lydighet mot Herrens røst, til veiledning.

Walter Beutller lærte dette så sterkt, og jeg har fått den formidlingen fra ham. Han pleide å snakke om 'å sjekke' i ånden. Hvis han begynte å vike av, ville han føle en liten sjekk, og han stoppet og foretok en korreksjon. Det er en pågående høring, og jeg har en djup følelse for det."

- Wade Taylor (bildet) 1924-2012. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Når vi samtaler taler tausheten sitt eget språk"

Det er noe med junikveldene. Lyset som svøper landskapet så mildt. Den påtagelige stillheten. Jeg har fortsatt med å lese brevene til Kristusmystikeren Hjalmar Ekström. De rører ved djupe strenger i meg, en tone som dirrer av evighet, som juninatta.  Det er fra et brev, datert 30.mai 1924, jeg har hentet overskriften til denne lille betraktningen. 

Brevet innledes slik, her i min oversettelse: "Å være fattig, virkelig fattig i ånden, dette er en nød og en nåde så stor at menneskets tungemål her absolutt ikke har noe å si. som til og med tilnærmet kan gjengi virkeligheten. Alt vi har her å si er bare å bli sett på som stjålne bølger og hemmelige antydninger."

Hjalmar Ekström er i dette brevet opptatr med et sitat av en annen Kristusmysiker, en kvinne som skulle komme til å bety mye for den såkalte Flodbergkretsen, som Ekström var en del av; Madame Guyon (1648-1717).

Ekström har oversatt  Guyons ord, og han drøfter innholdet i oversettelsen med en han kaller "kära broder"! Det kan se ut som, mener Ekström, at madame Guyon, "vil sette en bestemt grense mellom den ytre og den indre samtalen", "Men," sier han: "Slik er det på ingen måte." 

Så legger han til: "Den ytre talen er ikke vraket, der den indre har gjort seg gjeldene (men i  en viss grad innskrenket). Ofte er det  tvert imot. at den ytre bruken av ord må til for å kunne formidle det indre, eller som jeg sa: når vi samtaler taler tausheten sitt eget språk."