Å erfare dybdene i Jesus Kristus

Årets fastebok for mitt vedkommende er den norske oversettelsen av Madame Guyons bok om bønnen, som på norsk har fått tittelen: "Å erfare dybdene i Jesus Kristus." Den norske utgaven er utgitt av bønnesenteret på Levanger, og er å få kjøpt der.

Min engelske utgave er fra 1975 (bildet) og utgitt av forfatteren og forkynnren Gene Edwards, og er lest så mange ganger at den er gått opp i liminga, og er bare en lefse med løse blader.  Den opprinnelige boken er fra 1600-tallet og ansees å være en klassiker om bønn og et djupere liv med Gud. Bakrunnen for boken er så dramatisk, og også den historien fortjener å fortelles.

Boken så dagens lys i Frankrike omkring år 1685. Gud brukte en til å tenne de troende i brann over hele Frankrike, men den møtte sterk motstand. Den hører med blant de bøkene som ble offentlig brent av Den romersk-katolske kirken, Et eksempel på dette finner sted i den franske byen Dijon. I denne byen hadde mange blitt sterkt berørt av denne bokens innhold, og hit sendes en gruppe romersk-katolske prester i den ene hensikt å konfiskere så mange bøker som mulig. De gikk fra dør til dør, og samlet hele 300 eksemplarer og brant dem. Tre hundre kopier av en eneste bok er et bemerkelsesverdig høyt antall i en by på 1700-tallet.

En franskmann skal ha tatt  med seg 1500 kopier og delt dem ut over hele sitt område. Resultatet var at hele dette området ble djupt berørt.  

De tidlige kvekerne ble sterkt berørt av denne boken om bønn, og dens innhold berørte hele denne bevegelsen,  Sammen med flere andre bøker av Jeanne Guyon, ble den unge John Wesley, introdusert for bønnens dybder gjennom denne boken. Boken spilte en avgjørende rolle ikke bare i Wesleys liv, men blant mange av de tilige wesleyanerne. Den spilte også en viktig rolle i 1800-tallets hellighetsbevegelse. Den fikk også avgjørende betydning i den unge Watchman Nee's liv og dermed den kinesiske husmenighetsbevegelsen. 

"Når vi samtaler taler tausheten sitt eget språk"

Det er noe med junikveldene. Lyset som svøper landskapet så mildt. Den påtagelige stillheten. Jeg har fortsatt med å lese brevene til Kristusmystikeren Hjalmar Ekström. De rører ved djupe strenger i meg, en tone som dirrer av evighet, som juninatta.  Det er fra et brev, datert 30.mai 1924, jeg har hentet overskriften til denne lille betraktningen. 

Brevet innledes slik, her i min oversettelse: "Å være fattig, virkelig fattig i ånden, dette er en nød og en nåde så stor at menneskets tungemål her absolutt ikke har noe å si. som til og med tilnærmet kan gjengi virkeligheten. Alt vi har her å si er bare å bli sett på som stjålne bølger og hemmelige antydninger."

Hjalmar Ekström er i dette brevet opptatr med et sitat av en annen Kristusmysiker, en kvinne som skulle komme til å bety mye for den såkalte Flodbergkretsen, som Ekström var en del av; Madame Guyon (1648-1717).

Ekström har oversatt  Guyons ord, og han drøfter innholdet i oversettelsen med en han kaller "kära broder"! Det kan se ut som, mener Ekström, at madame Guyon, "vil sette en bestemt grense mellom den ytre og den indre samtalen", "Men," sier han: "Slik er det på ingen måte." 

Så legger han til: "Den ytre talen er ikke vraket, der den indre har gjort seg gjeldene (men i  en viss grad innskrenket). Ofte er det  tvert imot. at den ytre bruken av ord må til for å kunne formidle det indre, eller som jeg sa: når vi samtaler taler tausheten sitt eget språk." 

Portrett av en beder, del 2

Bønnen var Linnea Hofgrens kall i livet. I sine etterlatte papirer forteller hun hvordan hun en gang spurte Gud: ''Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Vis meg din vilje." Svaret kom med det samme: "Men vet du ikke det? Du er kalt til å be. Ikke vær opptatt med avå gjøre mennesker til lags... Du skal være til for meg, leve for meg i indre bønn."

Selv skrev hun: "Hjärtat viges til bönetempel. Gud tilbedes för vad Han är."

Linnea Hofgren tilbrakte mange år på Stockholms sykehjem, der Ulrika Ljungman besøkte henne en rekke ganger. Noen år etter at Ulrika Ljungman hadde flyttet fra Stockholm fikk hun vite at Linnea hadde flyttet fra sykehjemmet.

"Muligens var det hennes ånd, som hadde behov for å spenne vingene til flukt," forteller Ulrika Ljungman.

Linnea flyttet til en eldre trossøster utenfor Stockholm, og ble der til livets oppbrudd, bare 53 år gammel.

I en av hennes sanger heter det:

'Barn av min smärta,uti min död
blev jag din andes levande bröd,
sedan du avklädd självtagen skrud
naken och fattig kom inför Gud.'

I to år var hun helt sengeliggende på grunn av isijas. Linnea Hofgren var i det hele tatt velkjent med sykdom og lidelse, som med så mange andre som har levd nær Herren. Selv minnes hun at hun var syv år gammel, da hennes mor hadde en underlig opplevelse. Moren så at onde makter sto rundt Linneas seng. Da rakte moren sine hender ut mot barnet, som for å beskytte det, og ropte ut: 'rør ikke mitt syke barn.' De onde maktene måtte vike.

'Dette barnets kropp,' skriver Ulrika Ljungman og legger så til: 'forble brutt hele livet. Så ble sjelen desto mer fullmoden og gjennomlyst.'

Linnea Hofgren er blitt sammenlignet med blant annet kvinnelige mystikere fra Middelalderen som Julian av Norwick, Mechthild av Magdeburg og Elisabeth av Schöneu. Selv hadde hun profetiens gave og Gud gav henne ofte kunnskapsord ved Ånden. En av Linnea Hofgrens store inspirasjonskilder var Jeanne-Marie Bouvier de la Motte-Guyon, bedre kjemt som Madame Guyon (1648-1717). Madame Guyon var en kjent fransk forfatter og kristen mystiker. Hun satt i fengsel i årene 1695-1703, blant annet for å ha skrevet en bok om bønn.

Denne boken, som på svensk har fått tittelen, 'Bönen' (se bildet), skulle få stor betydning for Linnea Hofgren, som den også skulle få for Watchman Nee. Linnea Hofgren fikk låne den av en venn. I sin selvbiografiske dagbok skriver hun:

'Jeg lengtet etter å få gå på denne barnlige, enkle veien: å be inni meg. Jeg forsøkte, men fikk det ikke til.'

Linnea Hofgren var på landet da hun leste denne boken. Hun reiste tilbake til Stockholm hvor hun trakk seg tilbake på rommet sitt i ensomhet. Etter en stund kom gjennombruddet: 'En dag da jeg lå tungt tilbakelent på sofaen, kom også sjelen min i en hvilende stilling, og den indre bønnen ble gitt meg.'

fortsettes