Vi er den som er elsket

Livet er en gave. Hver og en av oss er unik, kjent ved navn og elsket av Han som skapte oss. Dessverre er det et veldig høyt, konsekvent og kraftig budskap som kommer til oss fra vår verden som får oss til å tro at vi må bevise at vi er elsket ved hvordan vi ser ut, med hva vi har og hva vi kan oppnå. Vi blir opptatt av å "gjøre" i dette livet, og vi er veldig trege til å forstå den frigjørende sannheten om vår opprinnelse og vårt endelige mål. Vi trenger å høre budskapet annonsert og budskapet styrket om og om igjen. Først da finner vi motet til å kreve det og leve av det.

Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Å være Den elskede

Så lenge "å være den elskede" er lite mer enn en vakker tanke eller en oppløftet idé som henger over livet mitt for å holde meg fra å bli deprimert, endres ingenting egentlig. Det som kreves er å bli den elskede i hverdagen min, og bit for bit tette gapet mellom det jeg vet meg selv å være og de utallige virkelighetene i hverdagen. Å bli den elskede er å trekke sannheten åpenbart for meg ovenfra og ned i det vanlige av det jeg tenker på, snakker om og gjør fra time til time.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Livet under Guds velsignelse

 Jesus led og døde for vår skyld. Han led og døde, ikke i fortvilelse, ikke som den avviste, men som Guds elskede barn. Fra det øyeblikket han hørte stemmen som sa: «Du er min elskede, i deg har jeg min glede», levde han sitt liv og led sin smerte under Faderens velsignelse. Han visste at selv når alle ville flykte fra ham, ville hans Far aldri la ham være alene.

For oss er den største fristelsen å miste kontakten med velsignelsen. Vi er Guds elskede sønner og døtre. Når vi lever vår lidelse under velsignelsen, vil selv den største smerte, ja, til og med døden, føre oss djupere inn i Guds tilgivende og livgivende hjerte. Men når vi tror at vi ikke er elsket, når vi reflekterer over oss selv som lever under en forbannelse, når vi sier eller tenker: «Jeg er ikke god», vil lidelsen vår føre oss til fortvilelse og vår død kan ikke gi liv.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)