Lutheranere og anabaptister planter trær for å symbolisere forsoningen mellom dem

Et bjørketre med tre forgreninger, men med ett rotsystem, ble plantet foran hovedkontoret til hovedkontoret til Mennonite Church USA i Elkhart, 10. april, som et symbol på forsoningen mellom anabaptister og lutheranere.

André Gingerich Stoner, som er leder for kontaktorganet for relasjoner mellom ulike kirkesamfunn i Mennonite Church, USA, sier i en kommentar at 'den ene roten symboliserer de felles røttene vi har i Guds nåde og kjærlighet, mens de tre grenene minner oss på at mens vi vokser sammen i en relasjon bevarer vi likevel vår idetitet, og Kristus er med oss som den tredje partneren'.

Mange steder verden over plantes det nå trær som skal symbolisere den fordjupede kontakten mellom anabaptister og lutheranere.

Som tidligere omtalt på bloggen fant det sted en forsoningsgudstjeneste i Stuttgart 22. juli i fjor, mellom representanter for Lutheran World Federation og Mennonite World Conference.

På bildet ser vi  Donald J. McCoid, Evangelical Lutheran Church in America executive for ecumenical and interreligious relations; Kathryn M. Lohre, ELCA director of ecumenical and interreligious relations; pensjonert Mennonite pastor Leonard Wiebe; og Kathryn Johnson, professor of historical theology at Louisville (Ky.) Presbyterian Seminary og deltager i økumeniske samtaler. — Photo by Mary E. Klassen/AMBS

Lutheranere ba anabaptistene om tilgivelse

Som jeg har skrevet om tidligere på bloggen var det planlagt en forsoningshandling mellom lutheranere og representanter for den anabaptistiske bevegelsen, på generalforsamlingen til Det Lutherske verdensforbundet. Den anabaptistiske bevegelsen var representert ved en av dens grener, den mennonitiske.

I går ettermiddag ba representanter for de lutherske kirker over hele verden om tilgivelse fra Gud og fra anabaptistene for tortur, drap og vold begått av lutheranere mot anabaptister på 1500-tallet.

Det var en sterk handling, som lenge har vært etterlyst. Både Den romersk-katolske, De lutherske og De reformerte kirker gjorde seg skyldige i forfølgelse, tortur og drap av mennesker som hadde et annet syn på dåp, nattverd og menighet. Foraktelig ble disse kalt for gjendøpere eller anabaptister. Dessverre bruker avisen Vårt Land ordet "gjendøper" i sitt oppslag fra denne kirkehistorisk viktige hendelsen. Det har nok ikke helt nådd inn til journalisten og nettredaksjonen hvor belastet akkurat dette ordet er. Ordet burde i alle fall ha stått i anførsel.

De lutherske bekjennelsesskriftene fordømmer anabaptistene.

I går ble det holdt en egen botsgudstjeneste hvor lutheranerne ba om tilgivelse for sine grufulle handlinger mot medkristne. Lederen for Mennonite World Conference, Larry Miller og en delegasjon mennoniter var tilstede og uttrykte takknemlighet for det som fant sted.

Siden 1980-tallet har det vært ført en rekke samtaler mellom lutherske og mennonitiske ledere, og disse samtalene har altså munnet ut i denne bots- og forsoningshandlingen.

På bildet ser vi generalsekretæren i Det lutherske verdensforbundet, Ishmael Noko omfavne generalsekretæren i Mennonite World Conference, Larry Miller.

Artikkelen i Vårt Land finner du her:
http://www.vl.no/kristenliv/article61511.zrm

Bildet er hentet fra Vårt Land.

Det lutherske verdensforbund ber anabaptistene om tilgivelse

Ved ulike anledninger har jeg etterlyst et oppgjør, fra den lutherske kirke, med sin grusomme historie knyttet til drapene og forfølgelsen av anabaptistene. Endelig skjer det noe. Det lutherske Verdensforbundet vil be om undskyldning for forfølgelsen av anabaptistene på 1500 tallet.

"Vi ber om tilgivelse - fra Gud og våre mennonitiske søstre og brødre - for skaden våre forgjengere på 1500-tallet voldte anabaptistene," heter det i uttalelsen som ble godkjent av Det lutherske verdensforbundet mandag.

Presidenten i Det lutherske verdensforbundet, Mark Hanson (bildet) mener dagens lutheranere må ta ansvar for å omvende seg og be om tilgivelse for den smerte den lutherske kirke har påført så mange mennesker, og erkjenne at den lutherske kirke har tatt feil på flere punkter.

Den lutherske kirke gjorde seg skyldig i en rekke drap på de som foraktelig ble kalt anabaptister, gjendøpere. Men det var også hederlige unntak. I erklæringen fra Det lutherske verdensforbundet henvises det blant annet til Johannes Brenz, som var imot henrettelse av anabaptister.

Det som nå skjer er svært gledelig og jeg hilser dette hjertelig velkommen. Jeg kjenner til noen få forsøk på en slik syndsbekjennelse og forsoningsfremstøt blant noen få lutherske sammenhenger de siste årene. Når dette nå kommer offisielt er det å håpe at lutherske menigheter også konkret kan ta tak i dette, kanskje sågar invitere noen av sine anabaptistiske søsken, og gjøre det til en praktisk øvelse i tilgivelse og forsoning?