Gud holder deg i sine hender

 "Hvem har målt vannene med sin hule hånd og målt ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?" (Jes 40,12)

Hvem har målt vannene med sin hule hånd?

Og likevel...jeg blir minnet om profetens ord noen kapitler senere..."Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger." (Jes 49,2) 

Vår fantastiske, uutgrunnelige Gud holder ikke bare alle hav og stjerner i sine mektige hender...HAN holder hver og en av dere!!!

 I skyggen av sin hånd har han gjemt deg ... ditt hjerte, ditt sinn ... ditt liv. Han holder det hele i hule hender.

 Noen trenger å høre dette i dag ... din Gud holder DEG ... ømt, forsiktig, målrettet og kraftfullt i sin evige hånds beger. Ingenting kan rive deg fra hans mektige hånd. Ikke tvil på det, for Han holder deg skjult under sine vinger når denne stormen går forbi deg.

- Dana Jarvis/Heartbeat of the Father. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Gud løper oss i møte med utstrakte hender

En av fortellingene i Det nye testamente jeg stadig vender tilbake til for mitt eget åndelige livs vel er fortellingen om den bortkome sønnen, som egentlig ikke er en fortelling om ham eller den hjemmeværende broren, men om den ventende faren.

Denne gangen har jeg konsentrert meg om verset hvor det heter: "Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham."

Jeg er ikke i stand til å løpe lenger. Det savner jeg. Parkinson og hjertesykdom har satt punktum for det. 

Men i dag gleder jeg meg stort over at det er Gud som løper etter meg! Det er Han som ser meg, selv om jeg er langt borte med mitt, og har rotet det til, så er det Han som har lagt ned i meg lengselen etter Ham og satt kursen for meg hjemover - og det er Han som løper meg i møte, omfavner meg og kysser meg!

Jeg trenger disse åpne armene i dag, omfavnelsen og kysset! Det tror jeg ikke jeg er alene om. 

En av de gamle fedrene har sagt: Guds hånd er utstrakt over smertens seng. Guds hånd er utstrakt i hyttene. Guds store hånd strekkes ut i fattigdom og til enhver lidende person. Overalt er Guds hånd.

Sikker i Guds hender

Det er mye som er usikkert i denne verden. Både når det gjelder dagen i dag, og når det gjelder dager som kommer. Det er så mye vi ikke vet - og det kan ligge en beskyttelse i det.

Jeg er blitt så glad i noen ord av Johannes. Han er en gammel mann når han skriver disse ordene:

"Se hvor stor kjærlighet Far har for oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi  vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er." (1.Joh 3,1-2)

Kan vi bli noe større enn dette: Guds barn? Neppe. Jeg tror ikke det.
Det finnes ikke noe større enn å være elsket.

Å være elsket av Gud, det blir trygghet.
Det gir hvile.

"Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett." (Joh 10,27-30)