Messianske pionerer, del 4: Gustav Dalman

Gustav Dalman (1855-1941) var en messiansk jøde fra Leipzig i Tyskland. Han bodde i nærheten av Herrnhut, hjemstedet til Grev Zinzendorf og Moravianerne.

Dalman besøkte daværende Palestina i 1900 støttet av engelske og skotske misjonærer, som ønsket at jøder skulle besøke misjonsstasjoner og institusjoner i landet. To år senere returnerer Gustav Dalman til Palestina for å leve permanent der. Han ble direktør for Det tysk evangeliske instituttet for klassisk oldtid i Jerusalem fra 1902-1917, og var professor i språk, kultur og livsstil på Jesu tid. På dette området var han en pioner.

Gustav Dalman startet det første kristne magasinet på hebraisk med mottoet: "En behøver ikke å opphøre med å være jøde når man blir en kristen." På hver eneste side ble det understreket at en messiansk jøde ble en enda sannere israelitt. Han skrev også en banebrytende bok "Work and Traditions in Palestine." I denne boken understreker Dalman at jødene har et spesielt forhold til landet, deres fedres land, men Dalman trodde at bare når de aksepterte Jesus ville Israel bli et sant hjemland for jødene.

Herrnhut, før og nå, del 2

I gårsdagens bloggartikkel skrev jeg litt om bakgrunnen for Herrnhut. I dag skal vi se nærmere på den bønnevaken som ble opprettet her, og som varte i 100 år med kontinuerlig bønn! Som jeg skrev i går ble arbeidet her i Herrnhut startet opp i 1722. Så langt jeg kan se bygget de sitt fellesskap på tre ting:

1. De hadde en enhet bygget på relasjoner, fellesskapet var av åndelig karakter og de levde oppofrende liv.

2. Kraften i deres utholdende bønn forårsaket en guddommelig lidenskap og tjenesteiver for misjon rettet mot de fortapte. Mange av dem solgte seg til og med som slaver til steder som Surinam i Sør-Amerika bare fordi de ønsket å bringe evangeliets lys inn i disse stengte samfunnene. Moravianerne, som folkene i Herrnhut ble kalt, var de første misjonærene blant slavene i St. Thomas på Jomfruøyene. De sendte misjonærer til Lappland og Grønland og til mange steder i Afrika.

3. De levde etter et motto som lød: "Ingen arbeider hvis det ikke er noen som ber." Det var dette mottoet som dannet grunnlaget for et felles bønneinitiativ, 24 timer i døgnet, syv dager i uka i over 100 år.

Moravianernes over 100 år lange bønnevake og verdensvide misjon markerer en av de reneste bevegelsene som Den Hellige Ånd har initiert i kirkehistorien. Og den forandret radikalt hvordan den kristne tro ble uttrykt på i sin samtid. Det er mange som mener at nesten hvert eneste misjonsinitiativ som ble tatt på 1800-1900 tallet - uansett kirkebakgrunn - kan spores tilbake til misjons- og bønneiveren hos moravianerne.

Det er snakk om en trofasthet mot Guds kall uansett prøvelser og vanskeligheter. For det opplevde de også. Også seg i mellom. Gleden og freden som disse menneskene bar med seg ble lagt merke til. Grev von Zizendorf som gav dem landområdet de fikk bygge ut, kalte dem for "Guds trubadurer". Det som kjennetegnet dem var at de stadig så på korset og frydet seg fordi de der fant at all deres synd var sonet. Zinzendorf sa ved en anledning: "Vi er Frelserens lykkelige folk". Moravianerne er av andre også kalt "Påskefolket", og kanskje er det slik at ingen andre deler av Kristi kropp har til de grader uttrykt sin tilbedelse av det oppstandne Guds Lam, som nettopp moravianerne.

Og som jeg har nevnt i andre bloggartikler: I dag skjer det noe nytt i Herrnhut. Gamle bygninger renoveres og settes i stand, til bedehus, overnattingssted, forsamlingssal. Mer om det i neste artikkel. Dagens bilde er hentet fra et møte i Christliches Zentrum, en evangelisk menighet i Herrnhut.

(fortsettes)

Gud gjør noe i Herrnhut - igjen!

Igjen skjer det noe spennende i byen Herrnhut. Som bloggens lesere sikkert kjenner til var Herrnhut et sterkt vekkelsessentrum på begynnelsen av det 18-århundre. Hit søkte brødre fra Bøhmen for å finne frihet til å praktisere sin tro. I kretsen rundt grev Zinzendorf vokste det frem en bønne- og misjonsbevegelse som står i en særstiling i kirkehistorien. Jeg skal i en annen bloggartikkel komme tilbake til denne spennende historien. I bygningen vi ser til høyre på bildet er det nå etablert et nytt bønnesenter i Herrnhut. Det kalles Jesus-Haus. Stedet drives ut fra den evangeliske menigheten Christliches Zentrum, og er primært et bedehus i ordets rette betydning. Hit kan mennesker komme for å bo og be, og finne stillhet til å søke Herren. Denne evangeliske forsamlingen er nå i startfasen til å etablere et undervisningsopplegg i Herrnhut, ut fra dette bedehuset, som tar sikte på å utruste mennesker til bønne- og misjonsoppdrag, både nasjonalt i Tyskland og internasjonalt. Allerede neste år vil dette studieopplegget være på plass. Det er all god grunn til å følge med på hva Herren nok en gang utretter i denne byen! Neste artikkel til handle om den herrnhutiske vekkelsen.