Herrnhut, før og nå, del 2

I gårsdagens bloggartikkel skrev jeg litt om bakgrunnen for Herrnhut. I dag skal vi se nærmere på den bønnevaken som ble opprettet her, og som varte i 100 år med kontinuerlig bønn! Som jeg skrev i går ble arbeidet her i Herrnhut startet opp i 1722. Så langt jeg kan se bygget de sitt fellesskap på tre ting:

1. De hadde en enhet bygget på relasjoner, fellesskapet var av åndelig karakter og de levde oppofrende liv.

2. Kraften i deres utholdende bønn forårsaket en guddommelig lidenskap og tjenesteiver for misjon rettet mot de fortapte. Mange av dem solgte seg til og med som slaver til steder som Surinam i Sør-Amerika bare fordi de ønsket å bringe evangeliets lys inn i disse stengte samfunnene. Moravianerne, som folkene i Herrnhut ble kalt, var de første misjonærene blant slavene i St. Thomas på Jomfruøyene. De sendte misjonærer til Lappland og Grønland og til mange steder i Afrika.

3. De levde etter et motto som lød: "Ingen arbeider hvis det ikke er noen som ber." Det var dette mottoet som dannet grunnlaget for et felles bønneinitiativ, 24 timer i døgnet, syv dager i uka i over 100 år.

Moravianernes over 100 år lange bønnevake og verdensvide misjon markerer en av de reneste bevegelsene som Den Hellige Ånd har initiert i kirkehistorien. Og den forandret radikalt hvordan den kristne tro ble uttrykt på i sin samtid. Det er mange som mener at nesten hvert eneste misjonsinitiativ som ble tatt på 1800-1900 tallet - uansett kirkebakgrunn - kan spores tilbake til misjons- og bønneiveren hos moravianerne.

Det er snakk om en trofasthet mot Guds kall uansett prøvelser og vanskeligheter. For det opplevde de også. Også seg i mellom. Gleden og freden som disse menneskene bar med seg ble lagt merke til. Grev von Zizendorf som gav dem landområdet de fikk bygge ut, kalte dem for "Guds trubadurer". Det som kjennetegnet dem var at de stadig så på korset og frydet seg fordi de der fant at all deres synd var sonet. Zinzendorf sa ved en anledning: "Vi er Frelserens lykkelige folk". Moravianerne er av andre også kalt "Påskefolket", og kanskje er det slik at ingen andre deler av Kristi kropp har til de grader uttrykt sin tilbedelse av det oppstandne Guds Lam, som nettopp moravianerne.

Og som jeg har nevnt i andre bloggartikler: I dag skjer det noe nytt i Herrnhut. Gamle bygninger renoveres og settes i stand, til bedehus, overnattingssted, forsamlingssal. Mer om det i neste artikkel. Dagens bilde er hentet fra et møte i Christliches Zentrum, en evangelisk menighet i Herrnhut.

(fortsettes)