I går begynte jeg på et nytt personlig bibelstudium med utgangspunkt i Simon Peters liv. Det var Brennan Manning (bildet) som satte meg på tanken. Jeg har skrevet om Manning før, på denne bloggen. Brennan Manning har bakgrunn som fransiskaner og som medlem av Jesu små brødre, som ble grunnlagt av en som har påvirket min teologi sterkt, Broder Charles av Jesus. Manning sier i en av sine mest kjente bøker: "Abba's child", som er solgt i over 100.000 eksemplarer: "I prosessen med å studere teologi og søke om å bli ordinert som prest, oppdaget jeg at det jeg virkelig ønsket aller mest i mine år med stillhet og studier var å bli forelsket i Gud." Brennan Manning er i dag en meget lest forfatter og taler som leder retreater for mennesker i alle aldre og med alle slags bakgrunner. Men det var dette med Simon Peter da. Jeg ønsker å studere hans liv med et annet utgangspunkt enn det som er mest vanlig. Jeg ønsker å se på denne mannens følelsesmessige kompleksitet. Mens det vanlige måten er å presentere Peter som en heftig, stri, hissig, uvørn og sta mann, ønsker jeg å se hans liv i lys av hans møte med Jesus i ulike faser av hans liv. Jeg vil gjerne vise Peters svakhet, for å vise hvordan han finner styrke hos Gud. Jeg tror det vil vise sider ved Peters liv som er helt annerledes enn det nesten karikerte bildet som er blitt gitt av ham. Jeg gleder meg til dette studiet, og vil sannsynligvis dele noe av det jeg finner, med bloggens lesere. Det er ikke uten grunn at jeg nå velger å studere Peters liv, fordi det er sider ved det som taler rett inn i mitt liv for tiden. Fortsatt må jeg spare på kreftene. Det er ikke mye jeg klarer nå om dagen. Hjerterytmeforstyrrelsene er veldig plagsomme. Klarer ikke å gå særlig langt, før jeg hiver etter pusten. Ber om å få styrke til lørdagen. Da skal jeg ha et seminar i forbindelse med Pinse for alle jubileet. Tema er: Den Hellige Ånd og vårt bønnliv. Neste uke er det meningen at jeg skal til Evenkjær, hvor jeg skal lede en retreat for alle retreatlederne i Nord-Norge. Jeg takker alle dere som ber for meg.
2 kommentarer:
Noen av mine egne tanker om Peter.
"På denne klippe vil jeg bygge min kirke", sa Jesus. Jeg har hørt forskjellige tolkninger av dette utsagnet, men i apostelgjerningene kan vi faktisk se starten på den nytestamentelige menigheten i forbindelse med Peters tale på pinsedagen.
Apg 2,38 Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
Apg 2,41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten.
Og senere kan vi lese at Peter ble sendt til de første hedningene. Slik startet det.
Jeg er overbevist om at Peter var en "sangviniker". Og som så ofte så var nok hans sterkeste menneskelige egenskaper nettopp hans svakeste sider i åndelig sammenheng. Han hadde altfor stor tro på seg selv, og han hadde så altfor lett for å legge vekt på hva andre mente om ham. Kanskje de farligste synder som finnes. Disse syndene er nesten "usynlige", men har et utrolig stort potensiale til å lede oss ut i den samme hengemyra som Peter havnet i.
Forskjellen på Peter og mange andre var imidlertid at raskt innså hva som hadde skjedd. Mange av oss andre ville nok ha rasjonalisert det hele bort med alle våre "jaaa... -men".
Ja, Peter hadde en sterk side. Han var ærlig. Han kunne "legge seg flat". Han innrømte sine synder forbeholdsløst og omvendte seg.
Dette er ikke så veldig vanlig. Man tar som regel noen forbehold.
Takk for innspillet. Dette tar jeg med meg i mitt studium. Det er interessant at du trekker frem av Peter var sangviniker. Det tror jeg du har helt rett i, og det er en innfallsvinkel til bedre å forstå en del av det som skjer i hans liv.
Legg inn en kommentar