Gud gjør fremdeles under!

Det er fantastisk å se hvordan Gud leder ned til minste detalj. Hjemturen fra England ble en spennende opplevelse av at det nytter å be. Gud svarer bønn. Da ingen flybilletter var å oppdrive måtte vi ta toget hjem. Vi strevde litt med å få billett til Eurostar, men kom oss til Brüssel Midi, hvor vi tok toget til Köln. Derfra skulle vi videre til København. Vi hadde fått beskjed om at vi kunne gjøre plassreserveringer i Köln, for toget videre til Danmark, men dette viste seg ikke å stemme. I Köln fikk vi beskjed om at det ikke fantes noen ledige plasser. Situasjonen var fortvilet, fordi dette toget var eneste muligheten for oss til å komme hjem til Norge onsdag, som vi måtte pga andre avtaler. Vi ba Gud inderlig om å hjelpe oss, og med bankende hjerte gikk vi på toget. Vi fant et par ledige plasser og satte oss der. Samtidig forsøkte jeg å få snakke med konduktøren, og da jeg traff ham, sa han at han skulle se om han kunne klare å hjelpe oss. Men tiden gikk, og konduktøren dukket ikke opp. Etter hvert kom flere og flere på toget, så alle plassene ble opptatt. Min sønn og jeg måtte flytte ut på noen klappstoler i gangen. Da konduktøren dukket opp, sa han først at han hadde klart å skaffe en ledig plass, og at han skulle prøve å skaffe en til. Men fem minutter etterpå gav han kontra beskjed, og sa at vi og fem andre, øyeblikkelig måtte forlate toget! Neste stopp var Hannover. I vår nød takket vi Herren for at Han hadde den hele og fulle oversikten. Her var vi - klokken var ca to om natten. Vi ble regelrett kastet av toget, og visste ikke hvor vi skulle ta veien. Da vi kom frem til Hannover, sto det et tog i sporet ved siden av der hvor vi gikk av. Alle syv gikk i retning av dette, og der fikk vi kontakt med konduktøren på dette toget. Dette var et tog som kom fra München og skulle til Köbenhavn! Men dessverre, det var ingen plass for oss. Jeg fortsatte å takke Herren for at Han hadde en utvei, og plutselig endrer konduktøren mening. Han hadde sett nærmere på listen sin, og trodde han hadde plass til oss alle. Men vi måtte love å være helt stille. For dette var et tog bestående av bare soveplasser. Og ganske riktig. Det var to kuper ledig, og vi fikk alle plass. Min sønn og jeg havnet i kupeen med to unge tsjekkiske gutter. De tok overkøyene, vi underkøyene. Vi ante ingenting om når toget kom til å gå, og heller ikke når det var fremme i København. Men nå hadde vi liggeplass. Så vi gikk altså fra klappstoler i gangen, hvor man ble rent svimmel av å sitte, til gode senger! Når konduktøren dukket opp skulle han ha 20 euro av min sønn og meg. Jeg tok frem Visa kortet mitt, men det kunne han ikke ta imot. Nå var gode råd dyre! Hva skulle vi gjøre? Uten penger, ingen plass. Plutselig kom vi til å tenke på at våre engelske venner hadde sendt med oss noen euro de ikke hadde fått bruk for, da de nylig var på reise i Europa. Vi tellet etter og kom til 18 euro. Konduktøren så på oss, vi så på ham, og så får han øye på en engelsk mynt jeg hadde, og sa at den var han interessert i. Så dermed slapp vi med de 18 euroene vi hadde. Den engelske mynten var ikke mer verd enn en norsk krone. Vi sov godt den natten, mens toget dundret gjennom nattemørket, med stor takk til Gud. Da vi kom fram til København, var klokken nøyaktig det samme som den ville ha vært, om vi hadde fortsatt med det toget vi ble kastet av! Dette toget kom samtidig inn på perrongen. Gud så alt dette på forhånd. Han sørget for at Larkins sendte med oss euro, at toget med de ledige sengene sto på perrongen i Hannover, at det var ledig plass der, og at vi i stedet for å sitte trangt og vondt på det første toget, sørget for at vi fikk et sted å hvile natten igjennom! Vi lærte begge noe om å stole på at Han har den hele og fulle oversikten over våre liv, og at når vi legger våre liv i Hans hender, tjener alt til det gode. Nå roper vi bare et høyt halleluja for Hans godhet mot oss.