Som lem på Kristi kropp er jeg en del av et større hele. Akkurat det er blitt så stort for meg disse dagene. Bevisstheten om dette er en kilde til trøst, oppmuntring og kraft: Den store, universelle Kirkens bønner hører aldri opp! Fra hele jorden stiger det dag og natt et brus av bønner opp mot Gud. Dette forener seg med lovprisningen fra de skarer som alltid står rundt Guds trone. I disse bønner blander din og min røst seg. Og om våre bønner stilner av, så får du lov til å tenke på Kirkens bønner som dine bønner og Kirkens lovprisning som din lovprisning. Du er ikke alene. Ditt bønneliv er ikke et privat eller et isolert område. Dine personlige bønner og Kirkens bønner er to sider av samme sak. Jeg tenker mye på at når den jordiske menighet samles, så deltar også den himmelske. Våre røster blandes. Det er godt å tenke på når man av og til kjenner seg riktig alene. Jeg takker Gud for sannheten i ordene fra 1.Kor 12,12-14: "Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle èn Ånd å drikke. Legemet består ikke av ett lem, men av mange." Så når vi hever vår røst i dag, ber vi ikke alene, vi ber sammen med hele den kristne kirke, i himmel og på jord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar