Vi fikk med oss både formiddagsgudstjenesten i Westminister Chapel og kveldsgudstjenesten i Metropolitan Tabernacle i dag. Westminister Chapel som har hatt Martyn Lloyd Jones og R.T. Kendall som sine pastorer, har nå fått ny pastor. Han heter Greg Haslam. I forbindelse med dagens gudstjeneste fikk denne evangeliske forsamlingen 12 nye medlemmer. Gudstjenesten var nokså lik flesteparten av de såkalte karismatiske gudstjenestene jeg har vært på, og kirken var ikke mer enn halvfull. Det skyldes nok at mange fortsatt er på ferie. Kveldsgudstjenesten i Metropolitan Tabernacle overrasket meg. Både kirkesalen og galleriene var fullstatt. Slik har det vært i flere år nå. Også bibelstudiet på onsdager og felles bønnemøtet på mandager samler fulle hus. Metropolitan Tabernacle er kjent som C.H. Spurgeons forsamling. Den ble etablert som en baptist forsamling allerede i 1650, og er i dag en multietnisk menighet med over 600 medlemmer. Da er ikke alle barna og ungdommene under 16 år regnet med. Menigheten ledes id ag var Dr. Peter Masters, som er en fremragende bibellærer. Søndagens formiddagsgudstjeneste er en gudstjeneste rettet mot menighetens medlemmer, hvor man legger vekt på solid bibelundervisning. Søndagens kveldsmøte er et rent evangelisk møte, hvor siktemålet er å nå ikke-kristne. Forsamlingen driver et meget aktivt evangeliseringsarbeid, blant annet med husbesøk. Jeg kommer til å skrive en egen bloggartikkel om denne menigheten. Når dette skrives er det blitt leggetid og vel så det. Men, så langt, kan jeg si at vi ble velsignet på en spesiell måte av å være i Metropolitan Tabernacle. Etter møtet hadde jeg en kort samtale med Dr. Peter Masters, og han inviterte meg til en samtale på sitt kontor førstkommende tirsdag. Det ser jeg frem til. Uten sammenligning forøvrig, så deler vi mange synspunkter, ikke minst på Bibelens autoritet. Også Masters har fått gjennomgå for at han står for et konservativt bibelsyn. I visse kretser er det ikke så populært i England heller.
2 kommentarer:
Jeg kom bare på at jeg var på mitt første "falle-møte" i Metropolitan Tabernacle i 1967. Det var Morris Cereullo som talte. Det var møte klokken 14 og 19. Vi kom 18.30 og det var full fart. Klokken 19 var det en som annonserte at ettermiddagsmøtet var ennå ikke slutt og de gikk rett inn i kveldsmøtet. Etter møtet ble alle under 25 år frem til forbønn. Det var nedtur. "Alle" falt unntatt jeg.
Hundrevis fallt pladask bare Cerullo nærmet seg.
Og jeg har faktisk aldri fallt unntatt de gangene jeg er blitt dyttet - er latt meg falle av høflighetsgrunner.
Jeg husker han kalte frem noen pastorer først på plattformen - det var 1 eller 2 som ikke falt og de ble anklaget for å være sta og "stubborn".
Underlige greier.
Nå tror jeg ikke møtene var i regi av menigheten. Morris Cerrulla eller noen hadde sikkert bare leidd lokaltet.
Jeg ønsker bare å skrive under på det Lende sier om sin erfaring med "fallemøter".
Legg inn en kommentar