En tid for å tie

Det er mye visdom i å tie stille! Alt behøver ikke kringkastes. Man trenger ikke å kommentere alt. Du har sikkert opplevd som meg, at når du har fått noe fra Herren og bringer det videre, så er det ikke sikkert du får den reaksjonen som du hadde forventet. Du deler med begeistring det du har fått, og med det samme du deler det, angrer du på at du gjorde det. For den du deler det med skjønner ikke hva du snakker om. 

For det var jo aldri ment for ham eller henne.

Men for deg, eller for en annen tid.

Det er 'en tid til å tie, og en tid til å tale.' (For 3,7)

Vi har mye å lære av Paulus som ventet i 14 år med å fortelle at han hadde vært i den tredje himmel, jfr 2.Kor 12,1-4. Hvor lenge hadde vi ventet med å fortelle noe så spetakulært om noe ligende hadde skjedd med oss?

Bill Yount, en profetisk røst, jeg gjerne lytter til har sagt følgende, her i min oversettelse:

'Jeg hører Herren si til mange: Dra opp glidelåsen! Ellers vil du snakke deg ut av hva jeg har kalt deg til å gjøre.'

Hvordan skal Herren få utvikle fortrolighet mellom oss om vi snakker hele tiden, og deler det Han deler med oss?

Hvem lytter vi til? Tilbringer vi tid i Herrens fortrolige råd?

I går leste jeg noe som går rett inn i den virkeligheten vi befinner oss i som Guds folk i Norge i dag. Det store spørsmålet er: Hva former vår virkelighet? Hvem lytter vi til? Her er hva R. Loren Sandford (bildet) skrev. Han er en anerkjent profetisk røst med stor integritet:

"Jeg har tilbrakt hele dagen i bønn. Bare vært sammen med Herren i tilbedelse. Vanligvis holder jeg meg oppdatert med hensyn til nyhetsbildet, men jeg erkjenner at plugger jeg med på FOX News, vil den giftånden det representerer forgifte min ånd, og klikker jeg meg på CNN, MSNBC eller andre vestreorienterte medier, så er det bare en annerledes form for gift. Uansett retning så er det gift. Det hele koker ned til fore hatet og splittelsen. Jeg trenger å følge med på hva som skjer rundt om i verden, men jeg kommer til å bruke langt mindre tid på det enn jeg noensinne har gjort."

Herrens folk må høre fra Herren! Det gjør vi bare knelende i vårt lønnkammer.

I 2.Kongebok finnes det en veldig interessant beretning. Det fortelles om kongen i Syria som ligger i krig med Israel. Det var tydelig at Israel satt inne med informasjon som gjorde at kongen i Syria mistenkte at de hadde en spion blant seg. Da er det en av kongens menn som sier:

"Det er Elisa, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge, hvert ord du taler i ditt sengekammer." (2.Kong 6,12)

Slik burde det være! Mer enn noensinne trenger vi profetiske vektere som lever slik med Gud at de hører fra Ham - og Ham alene! Herren spør, gjennom profeten Jeremia:

"Men hvem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte Herrens ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?"

Kanskje skyldes mye av forvirringen i vårt land i dag med hensyn til den alvorlige situasjonen vi befinner oss i åndelig, at vi bruker veldig liten tid i vårt lønnkammer.