Og vinden blåste vestfra - om våre kristenrøtter, del 2

Før vi går nærmere inn på historien om Hl.Sunniva og Selja, skal vi se nærmere på forholdet mellom en legende og historisk materiale.

La oss slå fast med det samme: Sannheten har mange dimensjoner.

Vera Henriksen illustrerer dette med å henvise til Æsops fabler og eventyrene: 'La oss for eksempel ta Æsops kjente fabel om haren og skilpadden. Den forteller en historie som i seg selv ikke er sann. Men samtidig formilder den en form for sannhet, den har, som det heter, en moral ... Eller la oss ta eventyrene. Under de fantastiske historiene ligger ofte dype psykologiske sannheter'. (Vera Henriksen: Selja og Stad - legender, saga og historie. Sogn og Fjordane forlag 1992, side 12).

Hva så med legenden? I samme bok beskriver Vera Henriksen legenden slik: 'Middelalderens helgenlegender har ikke sin styrke som biografier - sett fra biografisk synsvinkel er det nokså lett å plukke en rekke av dem fra hverandre. Men om man gjør dette, går man glipp av sakens kjerne: Legendens sannhet ligger på et annet plan.

Sett fra kirkens synsvinkel stod man nemlig, i og med at man hadde med en helgen å gjøre, overfor et menneske som var blitt helliggjort ved Guds nåde. Dets martyrdød, dets forsakelser, dets godgjørenhet var det som hadde betydning... Det var dette helliggjorte mennesket helgenens livsskildring handlet om - derfor ble beretningen en legende, og ikke en biografi.

Hagiografi, helgeners livsskildringer, ble en egen type litteratur, og legenden hadde ett til felles: Det gjaldt å beskrive et ideelt kristent liv, å tegne et eksempel'.

Det er viktig å ha dette perspektivet på det som nå skal fortelles om Hellige Sunniva. For Sunniva tilhører kirkens martyrskare, siden hun døde for sin tros skyld.

Vi skal nå se nærmere på det som kirken selv vet å fortelle om Hl.Sunniva og hennes medmartyrer.

(fortsettes)

Vår åndelige arv

Det er et stykke vei fra Eina til Selje, og så videre ut til øya Selja. Minst 471 kilometer, og 7 timer og femten minutter med bil - om vi skal tro Visveg.no

Altfor langt for meg nå. Men det er mulig å feire St.Sunniva og følgesvennene hennes likevel - denne gangen i Kristi himmelfartskapellet. Nå var det ikke annonsert, så jeg gjorde det alene. Det vil si: man er aldri alene når man feirer gudstjeneste! Englene er alltid til stede, og Herrens Ånd.

Vi føler slektskap med den hellige Sunniva og hennes følgesvenner vi som samles i bønnekapellet på Eina. Dette er jo vår åndelige arv vi snakker om. Den arven deler vi med alle våre trossøsken i Norge. I dag benyttet jeg anledningen til å takke Gud for Sunniva og for de uredde munkene, som la ut på den farefulle seilasen som førte dem den lange veien fra Irlands kyster til øya Selja, som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Det er som jeg hører ekkoet av deres bønner i det de satte seg i båtene: 'Blås, Hellige Ånd, blås!' Og lot seg drive av vindene. Til de støtte mot land i Norge.

Det skjer spennende ting på Selje og Selja om dagen!

6.juli ble statuen av St.Sunnia avduket. Den 3,2 meter høye statuen er laget av kunstneren Arne Mæland og står på sokkel i Selje sentrum. Den er riktig vakker er den, slik jeg har sett den på bilder. Den er et verdig minnesmerke over denne irske kongsdatteren.

Men det foreligger også planer om et nytt benediktinerkloster på Selja. Øya skal befolkes av bedende munker igjen!

Og det er stiftet et eget vennelag av Selja kloster som arbeider for å fremme de historiske og kulturelle verdiene knyttet til klosteret og helgenanlegget på Selja. Vennelaget ble stiftet i 2005 og har en egen nettside. Her kan du også bli medlem!

http://www.seljavenner.no/index.php

La oss bruke denne vakre juli-dagen til å takke Gud for våre åndelige røtter.

Om Hl.Sunniva kan du lese her:

http://bjornolav.blogspot.no/2010/07/hl-sunniva-av-selja-var-norske-helgen.html

Hl. Sunniva av Selja - vår norske helgen

I går feiret vi Hl. Sunniva av Selja, irsk prinsesse som etter farens død måtte regjere hans fyrstedømme med hjelp av slekt og venner. Da hun så vraket en fremmed vikingekonges frieri, forlot hun Irland sammen med en flokk våpenløse menn i tre skip uten seil, ror og årer og lot seg føre av strømmen. Hun ville følge Kristus dit veien måtte gå.

De tre skipene ble ført nord for Skottland, forbi Orknøyene. En storm skilte de tre båtene. En av dem havnet på den lille øya Kinn, nord for Sognefjorden. Man antar at de irske pilegrimene ombord har levd et isolert eneboerliv her, inntil de døde en naturlig død.

De to andre båtene drev med Sunniva videre nordover til øya Selja, som ligger i en bukt ved Stadt. Her slo Sunniva og hennes følge seg ned i noen huler. Beboerne ved fjorden kjente seg truet av de fremmede gjestene, fordi sauene deres beitet på øya. Håkon jarl sendte derfor menn over til Selja for å jage dem bort. Sunniva og hennes følge ropte da til Gud om hjelp, og da jarlen og hans menn steg i land, falt store steiner ned og stengte for hulene hvor Sunniva befant seg, og verken hun eller hennes reisefølge ble oppdaget.

En tid etter seilte to storbønder fra Firdafylke - Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson - til Trondheim. En natt da de ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det synes som om det strømmet ned fra himmelen og samlet seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land og fant en hodeskalle på stranden, hvit og blank og med en søt duft. De tok med seg denne hodeskallen til Håkon jarl, men jarlen var drept, så de fortsatte reisen til Olav Tryggvason, som på denne tiden regjerte Norge. Olav Tryggvason var nylig blitt døpt, og sammen med biskop Sigurd, antok de at hodeskallen var en relikvie. De sørget for at de to bøndene ble døpt, og undervist i den kristne tro.

Så seilte de ut til Selja og der fant de Sunniva, like hel. Det så ut som hun sov. Og sammen med henne flere skjelletter. Olav Tryggvason lot hulen bygge om til et kapell og en liten kirke nedenfor.

Senere flyttet en gruppe benediktinere hit, og bygget et kloster her til minne om Hl. Alban - i følge en tradisjon var han bror til Sunniva. I 1668 fortelles det at en enke etter en prest brente ned klosterets arkiv som hevn etter at den nye presten ikke ville forsørge henne! Tradisjonen vil ha det vil at Hellig Olav har knelt i bønn i den lille Sunnivakirken og i hulens kapell. Det skal ha skjedd da han landet på Selja på veien hjem fra England da han ville erobre Norge og videreføre Olav Tryggvasons misjon.

I går var en gruppe fra Hl. Nikolai menighet i Oslo på Selja. De ankom øya onsdag, på sin årlige pilegrimstur. Onsdag kveld holdt fader Johannes et foredrag i prestegården om Sunniva som norsk ortodoks helgen. I går var det pilegrimsvandring på øya.