Lidelse? Nei, takk! Det vil vi ikke høre om.

Hans disipler ville ikke høre om det den gang - kanskje ikke i dag heller. Det passet ikke inn i bildet av Messias, den seierrike, han som skulle fri dem fra åket som romerne representerte og opprette sitt messianske rike. Det passer ikke i dag heller, med den teologien som skal gi oss bedre selvbilde, herlige liv - her og nå!

Lidelse er noe disiplene avviste, den gangen som nå. I dag skal alle være friske, sunne, og vellykkede. Særlig om de er kristne.

Gang på gang leser vi i evangeliene om at Jesus forsøker å fortelle om sin forestående lidelse og død. Uten unntak avviste disiplene Hans å lytte til det Jesus hadde å si.

En typisk situasjon i så måte finner vi beskrevet i Evangeliet etter Matteus:

"Fra da av begynte Jesus Kristus det klart for disiplene sine at måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått ihjel, og på den tredje dagen skulle han reises opp." (Matt 16,21)

Peters reaksjon på dette er illustrerende:

"Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg." (v.22)

Hva svarer så Jesus Peter: "Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som hører Gud til, bare for det som mennesker vil." (v.23)

Her ser vi tydelig hvordan Guds og menneskers vei ikke alltid er den samme. Og lidelsen er alltid uønsket. Mennesket søker en annen vei. Det må finnes en annen løsning. I Jesu tilfelle fantes det bare en vei: lidelse og død. Om Jesus hadde valgt Peters vei ville vår frelse ikke vært tilveiebrakt.

Om denne dagen heter det i Matteus 26,31: "Da sier Jesus til dem: I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt."

I andre oversettelser heter det: skal alle ta anstøt av meg.

Ja, slik var det, og slik er det.

Hvor mye forkynnelse hører vi om Jesu lidelse, og om "samfunnet med hans lidelser"? Hvor mye hører vi om alt Jesus skal gjøre for deg og meg, og om hvor fantastisk livet blir om du bare vil tro på Ham. Da slipper du unna all lidelse, da blir du frisk, da blir du rik, da blir du vellykket. Da lykkes livet for deg.

Vi bør snakke sant. Å følge Jesus er også å gå lidelsens vei. Mange av våre trossøsken verden over betaler en svært så høy pris for å følge Jesus.

I gravnattens mørke

I dag er den siste dagen i Den store fasten og Jesus hviler i graven. En dag fylt av stillhet. Sorg over en som har gått bort. Han som gav sitt liv 'som løsepenge for mange' (Mark 10,45 og 1.Tim 2,6).

Jeg tenker på Maria i dag, Guds mor. På henne fortvilelse og lidelse, og på det profetiske ordene hun fikk av profeten Simeon, helt i begynnelsen av det liv hun bar frem: '... men også din egen sjel skal et sverd gjennombore' (Luk 2,35). Hvilke underlige ord å få ved et barns fødsel. De var ord fulle av dystre forutanelser om lidelse og død. Når hun så fulgte Via Dolorosa - Jesu lidelsesvei - gikk det hun sakte opp for henne at Simeons ord var i ferd med å gå i oppfyllelse. Hvor grusomt det må ha vært å se barnet du gav liv bli spikret opp på et kors, og henge der på korstreet under himmelhvelvet. Og de Ham dø.

Maria vet sannelig hva lidelse er.

Og nå har de lagt Jesus i graven. Overlatt til seg selv. Til gravnattens mørke.

Også der har Jesus vært. Hans liv innebærer også dette: å dø og så bli lagt i grav. For at du og jeg heller ikke skal være alene der. Selv ikke i døden overgis vi. Hos oss er Gud. For her i graven hviler Jesus i påvente av påskemorgen. Når vi overgis til vår grav er det også i påvente av at skyene skal briste, og Jesus kommer igjen:

'For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord'. (1.Tess 4,16-18)

I dette ligger vårt håp.

I Kristus alene

Lytt til denne sterke sangen om hva vi har i Kristus, og hva Han har tilveiebrakt gjennom sin lidelse, død og oppstandelse