Lillesøster Magdeleine av Jesus - en stor inspirasjonskilde

Jeg har skrevet om lillesøster Magdeleine av Jesus for en tid tilbake, men har på nytt funnet frem igjen en biografi om henne, skrevet av Angelika Daiker. Lillesøster Madeleine av Jesus er en person som griper meg sterkt, og er et stort forbilde i radikal etterfølgelse av Jesus. 26. april i år var det 110 år siden hun ble født. I 1939 grunnla hun ordensfellesskapet Jesu små søstre, som i løpet av hennes levetid - hun døde i 1989 - vokste til å bli et verdensomspennende ordenssamfunn.

Inspirert av Charles de Foucauld, bedre kjent som Bror Charles av Jesus, en av det 19. århundres store kontemplative, som i mange år levde som eneboer blant muslimene i Nord-Afrika, reiser hun i 1936 til Algerie og begynner der sitt livsverk. Gjennom et halvt århundre er hun ustanselig på reisefot, på tross av sykdom og motstand, ikke minst fra kirkelig hold, for å grunnlegge de små fellesskapene av søstre som skal utgjøre hennes internasjonale ordensfamilie.

Uten noen form for materiell støtte fra veldedie organisasjoner i ryggen lever søstrene, dengang som nå, av sine henders arbeid, oftepå fabrikker, hvor de deler arbeidernes kår. Blant samfunnets minste - fattige og utstøtte, sigøynere og sirkusfolk, nomader og urfolk på alle kontinenter - lever de "kontemplativt midt i verden", som den "kjærlighetens surdeig" lillesøster Magdeleine formulerte som deres kall.

Selv utrettet hun det tilsynelatende umulige. Jeg tror årsaken til dette er fordi hun la hele sitt liv i hendene på Ham som hun kalte "det umuliges Mester".

Selv sa hun:

"Han tok meg ved hånden, og jeg fulgte Ham blindt!"

I en serie med artikler skal vi se nærmere på hvordan man kan leve kontemplativt midt i verden, gjennom eksemplene fra livene til Lillesøster Magdeleine, bror Charles av Jesus, bror Carlo Caretto og andre.

Jeg håper flere kan la seg inspirere til å følge i deres fotspor.

Det umuliges Mester

Gårsdagen ble en ganske slitsom dag for meg. Det har nok sammenheng med at jeg dro til Oslo dagen før, og var sliten etter reisen. I går formiddag deltok jeg på en undervisningstime ved den videregående skolen på Gjøvik, hvor dr. Justus Reid Weiner fra Israel, holdt et foredrag om den iranske presidentens trussel om folkemord på jødene. Dr. Justus Reid Weiner er advokat i internasjonal lov og rett, og en av Nobelprisvinner Elie Wiesels venner. I går kveld talte han på et møte i Sentrumkirken med samme tittel som foredraget på den videregående skolen. Foredraget gav sterke inntrykk av den overhengende faren Israel befinner seg i. Gjør Iran alvor av å sende en atombombe over Israel, vil det få kolossale konsekvenser for hele sivilisasjonen.

Man kan føle seg aldeles avmektig innfor disse grusomhetene om nok en folkemord. Midt oppe i alt dette har jeg tenkt mye på lille søster Magdeleines (bildet) liv og spiritualitet. Lille søster, ja det var slik hun ville kalles, Magdeleine av Jesus (1898-1989) grunnla i 1939 ordensfellesskapet Jesu små søstre, som i løpet av hennes levetid vokste til å bli et verdensomspennende ordenssamfunn. Jesu små søstre har inntil ganske nylig vært representert også her i Norge. Inspirert av Charles de Foucauld, eller Broder Charles av Jesus som han ble kalt, - en av det 19. århundres store kontemplative - som i mange år levde som eneboer blant muslimene i Nord-Afrika, reiser hun i 1936 til Algerie og begynner sitt livsverk. Gjennom et halvt århundre er hun ustanselig på reisefot, på tross av sykdom og motstand, ikke minst fra kirkelig hold, for å grunnlegge de små fellesskapene av søstre som skal utgjøre hennes internasjonale ordensfamilie.

Uten noen materiell støtte fra karitative institusjoner i ryggen lever søstrene, dengang som nå, av sine henders arbeid, ofte på fabrikker, hvor de deler arbeidernes kår. Blant samfunnets minste - fattige og utstøtte, sigøynere og sirkusfolk, nomader og urfolk på alle kontinenter - lever de "kontemplativt midt i verden", som den "kjærlighetens surdeig" lille søster Magdeleine formulerte som deres livskall. Selv utrettet hun det tilsynelatende umulige, kanskje nettopp fordi hun la sitt liv i hendene på Ham som hun kalte "det umuliges Metser". "Han tok meg ved hånden," sa hun, "og jeg fulgte ham blindt... i tilsynelatende mørke, uten alle menneskelige muligheter, men med en ubegrenset tillit til Jesu allmakt, Han som er det umuliges Mester."

Lille søster Magdeleines liv inspirerer meg. Både fordi hun trosset sykdom og nød, og fulgte Jesus betingelsesløst, og fordi hun alltid ville gi Jesus til andre, koste hva det koste ville. I dette ser jeg håp - også etter de dystre fremtidsutsiktene som trusselen fra Iran innebærer.