Jesusbønnen - min store hjelper

Som årene går blir Jesusbønnen mer og mer kjær for meg. Jeg er blitt avhengig av den. Ikke minst på dager som er onde. Denne bønnen gir hvile, og den bringer meg inn i Guds hellige nærvær:

"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder."

Mer enn noe annet trenger jeg dette: At Herren forbarmer seg over meg. Viser meg sin nåde. Det er ingen selvfølgelighet. Men slik er Hans kjærlighet.

Jesusbønnen er litt av en bekjennelse. Hver dag, og hver gang jeg ber den, for jeg ber den til stadighet gjennom dagen, bekjenner jeg meg til Jesus som Herre. Jeg underlegger meg Hans herrevelde. Over mitt liv og alt hva det innebærer. Jeg bekjenner meg ikke til noen hvem som helst, men til Jesus, Frelseren! Hver dag bekjenner jeg ordene fra engelens profeti: "Og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matt 1,21)

Jeg bekjenner meg til Ham som er Den salvede. Den som er utkåret, som er selve Guds løfte, som representerer alt hva angår menneskenes frelse. Han som er Guds Lam, som bærer all verdens synd.

Også min. Derfor bekjenner jeg at jeg er: en synder. En frelst synder.

Jeg uttaler min elskedes navn - Jesus Kristus - med djup kjærlighet og hengivenhet.

Det er ikke så underlig at dette kalles 'hjertets bønn' - den kan ikke bes med hodet, bare med hjertet!

Derfor er dette også kroppens bønn, ikke bare sjelens. Den berører hele meg. Jeg former den med mine lepper, jeg puster den inn og ut, rolig, og den fyller hele meg. Den skaper Jesusbegeistring!

Jeg har skrevet en bok om denne bønnen, for å gi en hjelp til den som ønsker å be den. Her vil du finne litt mer om Jesusbønnens opprinnelse, mer om dens innhold og praktisk hjelp til hvordan den kan bes. Du kan skrive til meg, så skal jeg sende deg et eksemplar. Den koster 100 kroner + porto. Du kan skrive til meg ved å bruke følgende epostadresse: bjornolav58@gmail.com

Jesus - mitt liv, min lengsel

I forbindelse med feiringen av min 50 års dag lørdag som var, talte en god venn av meg. Anders Aanje siterte noen ord av mor Basilea Schlink, grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre. Hennes ord grep meg så sterkt at jeg gjerne vil gjøre dem til mitt livsmotto. Hør bare:

Å søke Jesus, det er mitt liv.
Stadig å finne Ham, det er min glede.
Når jeg har funnet Ham,
fortsetter jeg å søke Ham til
Han er blitt alt for meg.

Dette er en prosess. En livsforvandlende prosess. Jeg tenker på det som skjedde med apostelen Paulus. Han kom til et punkt i sitt liv hvor ingenting av det som hadde vært betød noe som helst.

"Men alt det som var en vinning for meg, det regner jeg som tap for Kristi skyld. Ja, så visst regner jeg alt som tap sammenlignet med det som er så mye mer verd, kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. På grunn av Ham har jeg lidd tap på alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som blir gitt ved troen på Kristus, rettferdigheten som er av Gud på grunn av troen, for at jeg kan kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser...." (Fil 3,7-10a)

I denne tiden vi lever i er kjærligheten til Jesus - det Bibelen omtaler som - den første kjærligheten, av helt avgjørende betydning om vi skal holde stand, og høre med blant "de som seirer" i trengselstidene som vi merker fødselsveene til. Vi lever i høyprofetiske tider, hvor veldig mange av de tegnene som Jesus talte om, går i oppfyllelse.

Jeg brukte deler av 50 års dagen min i går til å sitte sammen med en ledergruppe som jeg er en del av. Vi var alle enige om det samme: Dette er en tid å være virkelig våken i. Herren Jesus kommer snart!

Jesus! Jesus! Jesus! Intet er mer sentralt, intet er viktigere. Jeg må lære Ham bedre å kjenne, se nye sider av Ham, la meg fascinere enda mer, bli mer begeistret, våge mer for Ham. Han må bli mitt ett og alt.